Denne siden er forbeholdt faglige spørsmål Edvard stelte med. På bildet over ser vi han rundt 1970 fra Vågønes, der gras til eng og beite i Nord-Norge sto i høysetet.

 

Her er det utlagt:

  • Forskningsrapporter
  • Artikler i aviser og tidsskrift
  • Foredrag der materialet er tilgjengelig

Arbeidet med scanning og utlegging starter opp i mars 2012, og er på det nærmeste komplett.   Det er linket til disse artiklene fra oversikten fra siden "Edvards yrkesaktive liv". Foredrag er foreløpig ikke publisert.

En av de siste faglige oppdrag Edvard hadde var å innlede på et fagmøte i Steigen og Hamarøy. Et fantastisk dårlig oppmøte skyldes ikke de kvaliteter foredragsholderen hadde, men heller den labre faglige interessen som etterhvert har bredd seg. Foredraget ble bearbeidet og sendt ut til alle medlemmene av forsøksringen. Dette kan lastes ned ved å trykke på bildet:

Over heier og hraun

Som tidligere Islandsfarer, gir Edvard her Landbrukstidsskriftet "Norden" sine lesere et innblikk i hva de kan møte når ferden går til Island sommeren 1977 i Norden-regi.

Les artikkelen (4/1977) her

Sagalandet med den harde "kvardagen"

Reisebrev fra Island, publisert i Landbrukstidsskriftet "Norden" nr. 9, 1976.

Les reisebrevet her

Aktuelle grasarter i perspektiv: Timotei -på godt og vondt før og nå

I denne artikkelen går Edvard Valberg grundig gjennom timoteiens botanikk,historie, krav til levemåten og betydning for landbruket.
Nyttig lesing for å forstå timoteis særlige krav til drifta.

Les artikkelen som var publisert i Landbrukstidsskriftet "Norden" nr. 4, 1975

Grovfordyrking: vilkår, planlegging og organisasjon

Hvorfor er det tale om krise i nord-norsk jordbruk når mjølkemengden pr. ku stadig stiger, når arbeidsforbruket pr. liter produsert melk stadig minker og når vi kan produsere stadig mer melk på arealer i USA og i brede bygder? I denne artikkelen spør Edvard Valberg videre om hvorfor vi ikke produserer tilstrekkelig mengder grovfor når økonomiske kalkyler klart viser at lønnsevnen følger avlingsnivået i gode og onde år?

Les artikkelen publisert i landbrukstidsskriftet "Norden" nr. 9 1975

Grasfrøblandinger fra FK Trondheim

På 70-tallet hendte det seg at timoteifrøavlen slo feil, og da supplerte FK Trondheim med frø som ikke passet her nord. I denne lille artikkelen tok fylkesagronom i jordbruk Iver Hersoug og Amanuensis Edvard Valberg til motmæle mot dette forsøk på å lure innpå gårdbrukerne i nord ei blanding som trolig hadde gått sterkt ut i løpet av vinteren. Her er også svaret fra FK Trondheim, hold i en meget spydig tone.

Les artikkelen som sto i Norden denne våren her

Norges Landbruksvitenskapelige Forskningsråd - Virksomheten i Nord-Norge

Som Landbrukstidsskriftet "Norden"s representant på møtet i Tromsø i desember 1972, ga Edvard Valberg "Norden"s lesere denne artikkelen i nr. 3 1973.

Les artikkelen her

Det går nedover

Edvard Valberg var ikke spesielt positiv til utviklinga i landbruket. I denne artikkelen tar han for seg denne utviklinga etter en leder i Norden nr. 22/23 i 1972. Denne gjengis bak artikkelen.
Likeledes gjengis to tilsvar på artikkelen av Gudmund Grytøyr og Arthur Furfjord.
Som spåmann var ikke Edvard helt presis, men da skal det også sies at landbruket fløt på opptrappingsvedtaket fra 1975 til tidlig på 80-tallet. Antall bruk har sunket betydelig de siste årene, med ei halvering i Nordland på de siste 10 år. I dag (i 2012) er vi nede på det antydede nivå i antall produksjonsenheter. Les selv og bedøm om problemene er riktig beskrevet og om de har gyldighet i dag.

Les artikkelen med leder og de to innsendte svar

Statens forsøksgard Vågønes gjennom 50 år 1920 - 1969

I 1974 skrev amanuensis Edvard Valberg og forsøksleder Kåre Retvedt en oppsummering om drifta på Vågønes fra 1920 til 1969 (50- årsjubileum.
Her gis det oversikt over engdyrking/engforskning, potetdyrking/potetforskning, korndyrking/kornforskning, rotvekster, grønnfòrvekster og planteforedling.

Komplett oversikt over vitenskapelige meldinger foreligger også her. En personaloversikt over tidligere bestyrere og forskere, samt personalet i jubileumsåret er gjengitt.

Les hele jubileumsmeldinga her.

Aktuelle grasarter

Her beskrives grundig de to viktigste grasartene i eng- og beitedyrkinga; timotei og engsvingel. Den noe spesielle vegetative veksten til timotei er beskrevet godt her. I og med denne botaniske sære voksemåte til gras å være, bør en være klar over konsekvensene ved spesielle driftsmessige løsninger for at timoteien ikke skal tynnes for raskt ut av enga.

Grovfòr i Nord

I 1976 kom småskriftet "Grovfòr i Nord" ut. Edvard Valberg var både forfatter og illustratør, og på toppen av det hele i to-farget trykk (blått og orange)!
Klikk på bildet for å få PDF-sideutgaven.

Forsøk med sorter av bygg og havre i Nordland 1962 - 1974

Meldinga omfatter resultater fra 36 byggforsøk og 20 havreforsøk som er utført i Nordland fra 1962 til 1974. Av disse forsøkene ble 31 utført på Statens forskingsstasjon Vågønes, 19 på Statens forskingsstasjon Tjøtta og 6 forsøk hos gardbrukere på Helgeland. Alle feltene på Vågønes var utlagt på sandjord, men på Tjøtta var feltene utlagt på moldrikere jord som ofte var blanda med skjellsand.

Forsøk med ulike vårkornarter i Nordland fylke 1962 - 1974

I meldinga er det lagt fram resultater fra 13 forsøk På Statens forskingsstasjon Vågønes i årene 1962-1974 med vårkornartene seks- og toradsbygg, havre, rug og hvete. AlIe feltene har ligget på sandjord som ved langvarig tørke kunne bli utsatt for tørkeskader. I alle forsøkene har en nyttet de tidligste sortene som var tilgjengelige, henholdsvis ‘Nordlys’ og ‘Arla’ bygg, ‘Pol’ havre, ‘Vågønes’ rug og ‘Snøgg II’ hvete.

 

Forsøk med timotei i Nordland fylke 1952 - 1971

Meldinga omfatter resultater fra 56 forsøk med timotei. Forsøkene er utført i Nordland. fra 1952 til 1972. Forsøkene tok sikte På å sammenligne timoteisorter ved forskjellig høsteintensitet og ved forskjellige høstetider for 1. slått. Videre er sortsrelasjonene undersøkt i forhold til jordart og gjødsling. Nytt foredlingsmateriale ble sammenlignet med de gamle sortene. I begrenset utstrekning er det utført kjemiske undersøkelser og in vitro fordøyelighetsundersøkelser av materialet.

Det framgår av resultatene at mønstret en har fulgt i oppformeringen av ‘Bodin’ timotei, med frøavl på Østlandet i en og til dels to generasjoner, ikke har føtt til merkbare endringer av sorten.

Nordlands jordbruk - utvikling/avvikling (1) - ja eller nei (2)

I denne artikkelen, som ble presentert i «Norden» nr. 10 og 11 i 1972 sier Edvard: «Min intense bjeffing i den første artikkelen er ut fra denne problemstillingen et forsøk på å si fra i tide om de faktiske vanskeligheter vi står over for. Kunne en videre komme den moderne overtro og ønsketenking til livs slik at vi kunne ta opp problemene på et realistisk grunnlag, ville mye være vunnet».

Artikkelen hører til i et grenseland mellom prosa og faglig artikkel, og tas derfor her med på begge steder. I ettertidens lys, hadde han rett eller var han for pessimistisk? Har vi gjort noe med advarslene? Les artikkelen fra 1972 her

Forsøk med slåttetider og gjødsling på eng i Nord-Norge 1958 - 1965

Meldinga omfatter resultatene fra 9 forsøksfelter med høstetider og N-gjødsling til timoteieng i Nord-Norge. For avlingsresultatene kunne en ofte påvise stor forskjell mellom de ulike forsøkssteder i Nord-Norge, og mellom forsøksår.

En fikk fram en del grunnleggende og viktige avklaringer i det viktige spørsmål om gjødsling og riktigst mulig høstetid for timoteienga.

Forsøk med kløver i Nordland fylke

Meldinga omfatter resultatene fra 34 forsøksfelter med kløver, utført i Nordland fylke i årene 1955-1967. Hensikten med forsøkene var til dels å skaffe opplysninger om dyrkingsverdien av ulike arter og sorter under nord-norske forhold, og til dels prøving av forsøksgardens foredlingsmateriale i praktisk målestokk.

Sentralisert forskning i jord og plantekultur?

Det ble ikke bare bedrevet forskning på Vågønes. På tidlig 70-tall forelå det en innstilling fra landbruksdepartementet ("Nordbø-innstillingen") som ville sentralisere forskningen og sanere Vågønes. Forskerne var også i innstillingen anbefalt fordelt mellom stasjonene i Tromsø og på Stjørdal. Dette skapte en masse støy i lokalaviser og Vågønes' stab kjempet en innbitt kamp for å få stasjonen til å overleve. De må ha gjort et grundig arbeid, for til tross for omorganiseringer over en årrekke i sekelskiftet, består Vågønes den dag i dag (2012). Nå er forskerne plassert på Mørkved i Universitetet Nordlands lokaliteter.

Timotei kan en så om høsten

I en notis til Driftsringen (senere Forsøksringen, nå Norsk Landbruksrådgivning) i 1965 anbefaler han høstsåing av timotei i Nordland innen 10. august. Han anbefaler videre at en ikke bør så i tidsrommet 10.8. - 30.9.

Ny giv for graset

Edvard sendte dette inseratet til Norsk Landbruk i 1965 på bakgrunn av en artikkel her med samme tittel. Han drar i tvil konklusjonene, og mente disse under nord-norske forhold hadde en meget begrenset gyldighet. Han skriver til slutt: ".... alt synes å peke i retning av en ny giv på engbrukets område. En må da bare huske på at vi ennå nytter den gamle kortstokken".

Planteforedling ved Statens forsøksgard Vågønes

Foredlingsarbeidet ved Statens forsøksgard Vågønes i Bodø, ble tatt opp i 1928. Med unntak av en periode under krigen, er arbeidet holdt i gang i et jamt omfang fram til i dag. Dette skrev Edvard Valberg 30. september 1964.

Neste side


Politisk styringsfilosofi

Et hjertesukk fra Edvard Valberg om sviktende kunnskap og politiske beslutninger.
Han var en fagmann, men måtte som statstjenestemann bøye unna for de politiske svigningene. Et godt eksempel er hans notat fra 1996 om betraktninger om beitebruk, som viser et eksempel på ordtaket "at når forutsetningene er som galest, vil resultatet bli originalest" (eller noe sånt).


Betraktninger om beitebruk

Noe det siste Edvard bedrev i sitt yrkesaktige liv, var å sysle spørsmål rundt beiting. I følgende artikkel "avslører" han jordbruket har blitt drevet på 60- 70-tallet.

"…norsk jordbruk til å leve sitt eget liv i et økonomisk og markedsmessig drivhus. Faglige feil, skader og lettvintheter ble det kompensert for ved forhandlingsbordene, slik at man behøvde nødvendigvis ikke å gjøre tingene faglig riktig eller økonomisk forsvarlig, verken i planlegg, utbygging eller i vanlig praksis. Man kunne ta snarveiene, og velge de enkleste løsninger, uansett hva de kostet. Markedet var satt ut av kraft, og økonomien ble god nok i alle fall".
 

 


Fullstendig foredragsliste

Edvard Valberg holdt en god del foredrag i sin yrkesaktive karriære. Disse er nummerert fra 1 -57 og foreligger i skriftlig form.
Disse blir ikke utlagt på web, da de faglige spørsmål allerede er godt belyst i digitaliserte skriftlige materialer.

For de som evntuelt ønsker kopi av et av disse, vær vennlig å ta kontakt med
Gjert-Are Valberg.


Politiske rammevilkår for beitebruk før og nå

Planteforsk har utarbeidet en Faginfo Nr. 6 1995 etter Informasjonsmøte om grovfôrdyrking. Tittelen på denne Faginfoen er "Bedre beitebruk".
Edvard Valberg innledet møtet. Les hans artikkel her.


Blanding av timoteisorter: Driftsopplegget kan bety mer enn sortsvalg og - blanding

Edvard Valberg kunne ikke gi helt slipp på sin formidling av fagstoff. Etter høytidelig å ha uttalt at hans arbeidsdag var slutt etter artikkelen om gjødslingsnormer, begynte han å "rote" i gamle forskningsresultater på Vågønes. Derfor avstedkom han to siste artikler. Den ene finner du her.


Gjødslingsnormer, dekkvekster og såmengde

Ringleder Kolbjørn Eriksen i Vefsna forsøksring hadde et innlegg i Norden Nr. 9 1996, som inspirerte Edvard Valberg til å skrive denne artikkelen, som ble publisert i "Norden" Nr. 10 1996. Les artikkelen her.


Overvintringsskader på eng: Det "horrible år" - og veien videre

I denne artikkelen tar Edvard Valberg en oppsummering etter vinterskader/utvintring og hvordan en kan redusere skadene i framtida. Artikkelen ble presentert i Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 9 1996. Les den her.


Gjenlegg etter vinterskader - kom raskt i gang!

Når utvintring først har inntruffet og enga har behov for å sås på nytt er det greit å ha oversikt over de muligheter en rår over og kunne vurdere hva en bør velge av metode.  I denne artikkelen tar Edvard Valberg disse spørsmålArtikkelen ble presentert i Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 8 1996. Les den her.


Tiltak mot vinterskader i grasmark (del 2)

Kan vi gjøre noe for å redusere omfanget med vinterskader? I denne artikkelen tar Edvard Valberg for seg forhold som gjelder de ulike arter og sorters fortrinn og svakheter. Artikkelen ble presentert i Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 6 1996. Les den her.


Tiltak mot vinterskader i grasmark (del 1)

Kan vi gjøre noe for å redusere omfanget med vinterskader? I denne artikkelen tar Edvard Valberg for seg forhold som gjelder kulturteknikk og driftsteknikk.
Artikkelen ble presentert i Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 5 1996. Les den her.


Grasplantene utsettes for mange påkjenninger (del 2)

Etter kriseåret 1994/95 hadde Landbrukstidsskriftet "Norden" flere artikler av Edvard Valberg vedrørende "isbrannskader".
I Nr. 3 1996 finner du denne artikkelen om de biotiske og driftsmessige skader som kan oppstå. Les del 2 her.


Grasplantene utsettes for mange påkjenninger ( del1)

Etter kriseåret 1994/95 hadde Landbrukstidsskriftet "Norden" flere artikler av Edvard Valberg vedrørende "isbrannskader".
I Nr. 2 1996 finner du denne artikkelen om de fysiske skader som kan oppstå. Les del 1 her.


Vi kan sjøl gjøre mye for å redusere vinterskadene

I Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr.16 1995 skrev Edvard Valberg:
"Vi kan sjøl gjøre mye for å redusere vinterskadene"


Avtalepartene må ta ansvaret for frømangelen!

Både staten og organisasjonene skar for noen år sia sterkt ned på støtten til norsk frøavl, så frømangelen etter store utvintringsskader må disse ta på seg ansvaret for skriver Edvard Valberg i Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 8 1995. Les artikkelen ved å trykke her.

 


Tilpasning til et åpent engfrømarked

Er det mulig å få kjøpt arter og sorter som passer etter at EØS-avtalen og UPOV (Union for beskyttelse av planteforedlerrett) er blitt en del av vårt system? Ikke selvsagt mener Edvard Valberg i denne artikkelen fra Norsk Landbruk Nr. 10 1994.
NL forandret artikkelens tittel. Les artikkelen ved å trykke her.


Publisert: 08.03.12 13:44
Sist oppdatert: 25.04.12 13:15



Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rdt og prv igjen.