Familien Valberg

Politiske bestemmelser diskuterer man ikke. De kommer fra oven og blir gjort, gjeldende uansett hvor tåpelige de er. Man kan ikke demme opp for politiske beslutninger. De kommer fra våre myndigheter, og feier over oss like uavvendelig som en naturkatastrofe.

 

De uttrykker en overordnet politisk vilje, som svært ofte er basert på en sviktende kunnskap om viktige deler av virkeligheten. Jo mindre reell kunnskap som ligger til grunn for en politisk beslutning, desto mer skadelig er ofte konsekvensene av beslutningen.

Uheldige konsekvenser og skadevirkninger ser alle uten særlige problemer i ettertid, men da er jo skadene skjedd.

 

Det er derfor nærliggende å spørre hvorfor man ikke bruker mer faglig kunnskap og erfaring før man fatter politiske beslutninger? Jeg har ingen god forklaring på dette, men det er åpenbart at det faglige fundament i de fleste politiske bestemmelser er blitt tynnere etter hvert og at en mer lettvint politisk ønsketenking setter et stadig sterkere preg på de beslutninger som iverksettes.

 

Dette skyldes neppe en bevist endring av arbeidsmetoder. Det er mest sannsynlig at det politiske miljø ikke setter særlig pris på de deler av virkeligheten som ikke faller sammen med ens egne forestillinger om den.

 

For å hevde sine egne eller sin egen gruppes ønsker og vilje lager man sin egen "fagekspertise" i maktens korridorer. Disse er på grunn av lønn og posisjon mer forankret i politiske tanketrender enn i fagkunnskap, så de har derfor ingen problemer med å produsere et nødvendig faglig alibi for de fleste politiske beslutninger.

 

Det er bare det at når virkeligheten krever sin rett, da er alle kvasifaglige hypoteser uten verdi.