Denne siden er forbeholdt faglige spørsmål Edvard stelte med. På bildet over ser vi han rundt 1970 fra Vågønes, der gras til eng og beite i Nord-Norge sto i høysetet.

 

Her er det utlagt:

  • Forskningsrapporter
  • Artikler i aviser og tidsskrift
  • Foredrag der materialet er tilgjengelig

Arbeidet med scanning og utlegging starter opp i mars 2012, og er på det nærmeste komplett.   Det er linket til disse artiklene fra oversikten fra siden "Edvards yrkesaktive liv". Foredrag er foreløpig ikke publisert.

En av de siste faglige oppdrag Edvard hadde var å innlede på et fagmøte i Steigen og Hamarøy. Et fantastisk dårlig oppmøte skyldes ikke de kvaliteter foredragsholderen hadde, men heller den labre faglige interessen som etterhvert har bredd seg. Foredraget ble bearbeidet og sendt ut til alle medlemmene av forsøksringen. Dette kan lastes ned ved å trykke på bildet:

Korndyrking i Nordland ?

I Sømna og Brønnøy har en stått for 59 % av korndyrkinga i Nordland. I dette innlegget i Landbrukstidsskriftet "Norden" reiser Edvard Valberg spørsmålet om fortsatt korndyrking med bakgrunn i de dårlige år midt på 60-tallet.

Gjenlegg til timoteieng i Nordland

Rimelige driftsmidler og større redskap og utstyr fører ifølge Edvard Valberg til en "modernisert utgave av steinalderdrift". I denne artikkelen i Norsk Landbruk nr. 7 1971 gis det råd om såmåte, gjenleggstid, gjødsling og dekkvekst på bakgrunn av gjennomførte forsøk i Nordland.

Førstehjelp mot vinterskader

1970 var et av de år som år om annet dukker opp med katastrofale vinterskader. I denne artikkelen fra Landbrukstidsskriftet "Norden" nr. 11 1970, gir Edvard her bøndene i området råd om hvordan en skal kunne takle situasjonen med minst mulig skadevirkninger for drifta.

Kortvarig raigras

Kortvarig raigras med lovende egenskaper som beite- og silovekst. De kortvarige raigrastyper har evne til svært rask gjenvekst. De kan gi store avlinger av god kvalitet, også under våre klimatiske forhold. Men vekstene overvintrer ikke - og de må derfor dyrkingsteknisk behandles som grønnfòrvekster i likhet med f. eks. fòrraps.

Som vi ser er en tidlig på 60-tallet også opptatt av raigras som fòrvekst. Råd anno 2012 er imidlertid annerledes, da sorts- og artsmateriellet har utviklet seg til det bedre bl.a. med tanke på overvintring. En viss rolle har også klimaendringer bidratt, slik at vi på de beste strøk får til ei bra overvintring med raigras, såvel 2-årig som flerårig (Gjert-Are Valbergs anmerkning).

Forskning i jord- og plantekultur - Bakgrunn og utvikling etter nye retningslinjer

I Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 8 1971 tar Edvard Valberg opp spørsmålet om forskning i jord- og plantekultur. Allerede så tidlig meldte spørsmål om omstrukturering innen denne forskninga seg.

Stubbehøgder på timoteimark

Ved omlegging av høstesystemet fra høyslått til siloslått, med 2 høstinger i veksttida har en i Nordland kunnet registrere en viss avlingssvikt tross sterkere gjødsling. Ut fra timoteiens plantefysiologi er det nye høsteregimet en forventet reaksjon.

Bildet viser gjenvekst med 2 ulike stubbehøgder foretatt i a.

POL - en ny tidlig havresort

I 1967 ble denne nye havresorten godkjent som egen sort, etter en krysning mellom den svenske sorten 'Bambu' og en nord-norsk havrelinje 'Norum 206' fra Meløy.
Edvard foredlet denne nye sorten, som fikk stor utbredelse i Sverige og Russland etter at den kom på markedet i 1968. På et møte på Weibull-Svaløf i Skåne ble Edvard mottatt med limosin til en overdådig lunsj som planteforedler. En artig opplevelse for han. Fra utlandet får planteforedlerne royalities med bakgrunn i omsatt frømengde, slik ikke for de norske, som har sin statlige lønn - og ferdig med det.

Grønnfòrvekster som dekkvekster ved gjenlegg til eng i ulike landsdeler

Meldingen omhandler forsøk med forskjellige grønnfòrvekster som dekkvekster ved gjenlegg til eng. Forsøkene er utført ved forsøksgardene Særheim, Fureneset, Voll, Tjøtta, Vågønes, Holt og Løken og som spredte felter i de respektive forsøksgardenes distrikter. Dessuten er spesielle forsøk med grønnfòrvekster ved gjenlegg til beite utført ved Institutt for plantekultur, Norges landbrukshøgskole. Meldingas redaktør har vært Ragnar Hillestad, mens Edvard Valberg har ført i pennen resultatene fra Vågønes.

Forsøk med gjenlegg til eng i Nordland fylke

Meldinga omfatter resultatene fra 40 gjenleggsforsøk utført i Nordland fylke i åra 1955-1964. Forsøkene ble anlagt for å belyse visse sider ved sentrale gjenleggspørsmål.
Bakerst i meldinga er den kommentert i et avisoppslag av legendariske Magnus Jetne, forfatter av "Grasboka".

Forsøk med grasarter og frøblandinger til grasmark i Nordland fylke

Meldinga omfatter resultatene fra 37 forsøksfelter som er utført i Nordland fylke i årene 1955 -1967. Forsøkene tok sikte på å skaffe opplysninger om arter og sorter til støtte for artsvalg og ved komponering av frøblandinger til eng og beite.

Forrige side


Politisk styringsfilosofi

Et hjertesukk fra Edvard Valberg om sviktende kunnskap og politiske beslutninger.
Han var en fagmann, men måtte som statstjenestemann bøye unna for de politiske svigningene. Et godt eksempel er hans notat fra 1996 om betraktninger om beitebruk, som viser et eksempel på ordtaket "at når forutsetningene er som galest, vil resultatet bli originalest" (eller noe sånt).


Betraktninger om beitebruk

Noe det siste Edvard bedrev i sitt yrkesaktige liv, var å sysle spørsmål rundt beiting. I følgende artikkel "avslører" han jordbruket har blitt drevet på 60- 70-tallet.

"…norsk jordbruk til å leve sitt eget liv i et økonomisk og markedsmessig drivhus. Faglige feil, skader og lettvintheter ble det kompensert for ved forhandlingsbordene, slik at man behøvde nødvendigvis ikke å gjøre tingene faglig riktig eller økonomisk forsvarlig, verken i planlegg, utbygging eller i vanlig praksis. Man kunne ta snarveiene, og velge de enkleste løsninger, uansett hva de kostet. Markedet var satt ut av kraft, og økonomien ble god nok i alle fall".
 

 


Fullstendig foredragsliste

Edvard Valberg holdt en god del foredrag i sin yrkesaktive karriære. Disse er nummerert fra 1 -57 og foreligger i skriftlig form.
Disse blir ikke utlagt på web, da de faglige spørsmål allerede er godt belyst i digitaliserte skriftlige materialer.

For de som evntuelt ønsker kopi av et av disse, vær vennlig å ta kontakt med
Gjert-Are Valberg.


Politiske rammevilkår for beitebruk før og nå

Planteforsk har utarbeidet en Faginfo Nr. 6 1995 etter Informasjonsmøte om grovfôrdyrking. Tittelen på denne Faginfoen er "Bedre beitebruk".
Edvard Valberg innledet møtet. Les hans artikkel her.


Blanding av timoteisorter: Driftsopplegget kan bety mer enn sortsvalg og - blanding

Edvard Valberg kunne ikke gi helt slipp på sin formidling av fagstoff. Etter høytidelig å ha uttalt at hans arbeidsdag var slutt etter artikkelen om gjødslingsnormer, begynte han å "rote" i gamle forskningsresultater på Vågønes. Derfor avstedkom han to siste artikler. Den ene finner du her.


Gjødslingsnormer, dekkvekster og såmengde

Ringleder Kolbjørn Eriksen i Vefsna forsøksring hadde et innlegg i Norden Nr. 9 1996, som inspirerte Edvard Valberg til å skrive denne artikkelen, som ble publisert i "Norden" Nr. 10 1996. Les artikkelen her.


Overvintringsskader på eng: Det "horrible år" - og veien videre

I denne artikkelen tar Edvard Valberg en oppsummering etter vinterskader/utvintring og hvordan en kan redusere skadene i framtida. Artikkelen ble presentert i Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 9 1996. Les den her.


Gjenlegg etter vinterskader - kom raskt i gang!

Når utvintring først har inntruffet og enga har behov for å sås på nytt er det greit å ha oversikt over de muligheter en rår over og kunne vurdere hva en bør velge av metode.  I denne artikkelen tar Edvard Valberg disse spørsmålArtikkelen ble presentert i Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 8 1996. Les den her.


Tiltak mot vinterskader i grasmark (del 2)

Kan vi gjøre noe for å redusere omfanget med vinterskader? I denne artikkelen tar Edvard Valberg for seg forhold som gjelder de ulike arter og sorters fortrinn og svakheter. Artikkelen ble presentert i Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 6 1996. Les den her.


Tiltak mot vinterskader i grasmark (del 1)

Kan vi gjøre noe for å redusere omfanget med vinterskader? I denne artikkelen tar Edvard Valberg for seg forhold som gjelder kulturteknikk og driftsteknikk.
Artikkelen ble presentert i Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 5 1996. Les den her.


Grasplantene utsettes for mange påkjenninger (del 2)

Etter kriseåret 1994/95 hadde Landbrukstidsskriftet "Norden" flere artikler av Edvard Valberg vedrørende "isbrannskader".
I Nr. 3 1996 finner du denne artikkelen om de biotiske og driftsmessige skader som kan oppstå. Les del 2 her.


Grasplantene utsettes for mange påkjenninger ( del1)

Etter kriseåret 1994/95 hadde Landbrukstidsskriftet "Norden" flere artikler av Edvard Valberg vedrørende "isbrannskader".
I Nr. 2 1996 finner du denne artikkelen om de fysiske skader som kan oppstå. Les del 1 her.


Vi kan sjøl gjøre mye for å redusere vinterskadene

I Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr.16 1995 skrev Edvard Valberg:
"Vi kan sjøl gjøre mye for å redusere vinterskadene"


Avtalepartene må ta ansvaret for frømangelen!

Både staten og organisasjonene skar for noen år sia sterkt ned på støtten til norsk frøavl, så frømangelen etter store utvintringsskader må disse ta på seg ansvaret for skriver Edvard Valberg i Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 8 1995. Les artikkelen ved å trykke her.

 


Tilpasning til et åpent engfrømarked

Er det mulig å få kjøpt arter og sorter som passer etter at EØS-avtalen og UPOV (Union for beskyttelse av planteforedlerrett) er blitt en del av vårt system? Ikke selvsagt mener Edvard Valberg i denne artikkelen fra Norsk Landbruk Nr. 10 1994.
NL forandret artikkelens tittel. Les artikkelen ved å trykke her.


Publisert: 08.03.12 13:44
Sist oppdatert: 25.04.12 13:15



Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rdt og prv igjen.