Edvard Gjermund Valberg  06.08. 1932 – 06.01. 2012

 

Oversikt over stillinger og arbeidsgivere

etter eksamen ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) 1959,
samt arbeidsområder og oppgaver og oversikt over større skriftlige arbeider.

 

 OVERSIKT:

 

 

 

01.09 1959 – 27.01 1962

Fylkessekretær Nordland Bondelag 

 

 

28.01 1962 – 23.09 1963

Herredsagronom i Porsanger kommune

 

 

24.09 1963 – 31.07 1977   

Vitenskapelig assistent, Amanuensis og Forsker
ved Statens Forskingsstasjon Vågønes 

 

 

01.08 1977 – 31.08 1981

Fylkesagronom i Jord- og Plantekultur i Nord-Trøndelag.
Kontorsted Steinkjer 

 

 

01.09 1981 – 01.05 1989

Statskonsulent i Jord- og Plantekultur ved Statens Fagtjeneste for Landbruket (SFFL), Hovedkontor i Moerveien på Ås)  

 

 

02.05 1989 – 15.08 1993

Leder for Statens Planteavlsråd  

 

 

23.08 1993 – 01.01 1994    

Prosjektleder for  «Grovfòrdyrking i Nord-Norge» under SFFLKontorplassering Vågønes, Bodø  
 

 

 

02.01 1994 – 31.12 1996

Førstekonsulent ved Planteforsk Vågønes  

 

 

 

Øvrige oppdrag

 

 

 

Etterord

 

 

 

01.09 1959 – 27.01 1962                      Fylkessekretær Nordland Bondelag

Arbeidet bestod i hovedsak av organisasjonsvirksomhet, informasjon, regnskap og utredninger på fylkesplan om faglige og landbrukspolitiske emner.

28.01 1962 – 23.09 1963                      Herredsagronom i Porsanger kommune

Arbeidet her bestod i hovedsak av faglig rådgivning, administrasjon av offentlige tilskott, planlegging og kontroll av grøfting, nydyrking, bruksutbyggeing osv.

24.09 1963 – 31.07 1977                      Vitenskapelig assistent, Amanuensis og forsker ved Statens 
                                                                   Forskingsstasjon Vågønes

Arbeidet ved Statens forskingsstasjon Vågønes har vært konsentrert om følgende emner:

1.      Art- og sortsforsøk med gras

2.      Dyrkingsforsøk med gras hvor følgende spørsmål har vært undersøkt:
                     
        - gjenleggsmetoder
        - såmengder
        - såtider
        - ugrasbekjempelse
        - kjøreskader
        - overvintringsproblem
        - høstemetoder
        - høstetider
        - lagringstap
           med mere

3.      Beiteforsøk

4.      Kornforsøk

5.      Planteforedling, som resulterte i:
        - byggsorten ‘Bode’
        - havresorten ‘Pol' 
        - engsvingelsorten ‘Salten’
        - rødkløversorten ‘Pradi’                    
        - timoteisorten ‘Vega

*) De to siste sortene er verdiprøvd og godkjent etter at Edvard Valberg sluttet på Vågønes, men seleksjonsarbeidet og den endelige sammenstilling av sortene ble fullført i 1977.

 

Publiserte forskningsrapporter:

  1. Forsøk med gjenlegg av timoteiend i Nordland fylke
    Forskning og Forsøk i Landbruket Vol. 19. 1968

  2. Forsøk med grasarter og frøblandinger til grasmark i Nordland fylke.
    Forskning og Forsøk i Landbruket Vol. 20. 1969

  3. Grønnfòrvekster som dekkvekst ved gjenlegg til eng i ulike landsdeler
    Forskning og Forsøk i Landbruket Vol. 21. 1970 Redigert av R. Hillestad.

  4. Forsøk med kløver i Nordland fylke
    Forskning og Forsøk i Landbruket Vol. 23. 1972

  5. Forsøk med slåttetid og gjødsling på eng i Nord-Norge 1958 – 1965
    Forskning og Forsøk i Landbruket Vol. 23. 1972

  6. Forsøk med timotei i Nordland fylke 1952 – 1971
    Forskning og Forsøk i Landbruket Vol. 26. 1975

  7. Forsøk med ulike vårkornarter i Nordland fylke 1962 – 1974
    Forskning og Forsøk i Landbruket Vol. 27. 1976

  8. Forsøk med sorter av bygg og havre i Nordland fylke 1962 – 1974
    Forskning og Forsøk i Landbruket Vol. 27. 1976

 Popularisert stoff som artikler i ulike landbrukstidskrift:

  1. Planteforedling ved Statens forsøksgard Vågønes
    Acta Agriculturea Vol. XIV 1965 (red. H. Wexelsen)

  2. Kortvarig raigras
      Norden Nr. 4 1966
     
  3. Korndyrking i Nordland
      Norden Nr. 1 1967

     4  Forsøk med gjenlegg til eng i Nordland 
          Norden Nr. 5 – 6 1967

     5. ‘Pol’ en ny tidlig havresort
           Norsk Landbruk Nr.12 1967

      6. Forsøk med gjenlegg av timoteieng i Nordland
         Jord og Avling Nr. 2 1968

     7. Stubbehøgder på timoteimark
         Norden Nr. 13 1968

      8. Artsvalg til grasmark i Nordland
          Norden Nr. 5-6 1970

      9. Frøblandinger til grasmark i Nordland
          Jord og avling Nr. 1 1970

  10.  Vinterskader – Førstehjelp
          Norden Nr. 11 1970

  11.  Forskning i jord- og plantekultur
          Norden Nr. 8 1971
  
  12.  Gjenlegg av timoteieng i Nordland
          Norsk Landbruk Nr.7 1971

  13.  Nordlands jordbruk I og II
          Norden Nr. 9 og Nr. 11 1972

  14.  Norges Landbruksvitenskapelige Forskningsråd
          Norden Nr. 3 1971

 15.  Nord-Norsk jordbruk – Politikk og praksis (Det går nedover)
           Norden Nr. 4 1974

 16.  Statens forsøksgard Vågønes gjennom 50 år
           Særtrykk 1974

 17.  Aktuelle grasarter
            Norden Nr. 4 Nr. 5 og Nr. 6  Nr. 7  1975

 18.  Grovfòrdyrking, vilkår, planlegging og organisasjon
            Norden Nr. 9 1975

 19.  Nordlands Jordbruk
            (Kapittel om jordbruk i Gyldendals verk om norske fylker) Nordland 1976

 20.  Grovfòr i Nord
           Småskrift Nr. 11 1976
           Skrevet og illustrert for et særskilt nedsatt utvalg for grovfòrdyrking i Nord-Norge

 21.  «Engdyrking i Nord-Norge» - Lysbildeserie
          Landbrukets Film- og Billedkontor 1967 (Nr. 1119).

I tillegg til disse noe større artikler var Edvard Valberg i perioden 1963 – 1977 ansvarlig for ca. 50 mindre artikler, notiser, kommentarer o.a. av faglig og kulturell karakter. Stoffet var som regel illustrert med egne tegninger og publisert i aviser og tidsskrifter av ymse slag.

Det er publisert en del foredrag fra informasjonsmøter for lærere og rådgivere innenfor fagfeltet jord- og plantekultur i denne perioden, men det finnes dessverre ikke full oversikt over dette materialet.

Andre skriv fra denne perioden

Det går nedover
Landbrukstidsskriftet Norden nr. 4 1974

Timotei - på godt og vondt før og nå
Landbrukstidsskriftet Norden nr. 4 1975

Sagalandet med den harde "kvardagen"
Landbrukstidsskriftet Norden nr. 9 1976

Over heier og hraun
Landbrukstidsskriftet Norden nr. 4 1977

BODE en ny tidlig byggsort
Norsk Landbruk 1977

 


01.08 1977 – 31.08 1981          Fylkesagronom i Jord- og Plantekultur i Nord-Trøndelag.
                                                       Kontorsted Steinkjer.

Fylkesagronomstillinga var den gang tillagt mest praktiske oppgaver. Hovedinnsatsen bestod av rådgivning og lokal kursvirksomhet i samarbeid med distriktets forsøksringer. Videre var den offentlige kontroll med dyrkingen av såvarer og settepoteter, inklusive floghavrekontrollen, en betydelig oppgave. For å holde kontroll med utbredelsen av floghavre fikk Edvard Valberg etablert et eget kartotek som fulgte utviklinga av spredning og bekjempelse av floghavren på hvert enkelt bruk, til enhver tid.

Han var dessuten ansvarlig for planlegging av all bureisning i fylket. Det ble særlig arbeidet med to store bureisningsprosjekter på Trones i Namskogan og i Imsdalen i Snåsa. Det første ble fullført, men arbeidet i Imsdalen ble etter hvert lagt på is.

Av større arbeider ellers nevnes to interne utredninger om økonomien ved industriell grastørking og pelletering av gras, og en undersøkelse av økonomi og effektivitet på fellesbeiter og i fòrhøstingslag i Nord-Trøndelag.

I samarbeid med Statens forskingsstasjon Kvithamar, Statens Planteavlsråd og Stamfrøsentralen Hellerud, fikk en etter hvert etablert en viss grasfrøavl i Trøndelag. Denne ble etter hvert spesialisert til å omfatte all elite- og stamsædavl med ‘Bodin’, ‘Engmo’ og etter hvert også med ‘Vega’ timotei. Denne elite- og stamsædavl ble etter hvert konsentrert til Ytterøy i Levanger, der vilkårene for frødyrking var best i fylket.

 

01.09 1981 – 01.05 1989          Statskonsulent i Jord- og Plantekultur ved Statens Fagtjeneste
                                                       for Landbruket (SFFL), Hovedkontor i Moerveien på Ås).

Statskonsulentstillingen i jord- og plantekultur var en ren rådgiver- og formidlingsstilling. Virksomheten var sterkt utadvendt. Her arbeidet Edvard Valberg sammen med fylkesagronomene og forsøksringlederne i de forskjellige landsdeler og distrikter for å gjennomføre planlagte rådgivningsprosjekter. Denne tiden hadde han ca. 100 reisedager for året, og arbeidet pågikk etter hvert i alle fylker. Til å begynne med var behovet for kunnskap størst i jordsektoren, så derfor ble en stor del av innsatsen rettet mot en rekke forhold innenfor området jordkultur. Etter hvert kom grovfòrdyrkinga mer i fokus og dermed økt virksomhet innenfor grovfòrsektoren. Edvard Valberg var derfor engasjert til å skrive den jord- og plantefaglige delen av kursboka «Fòr i Fokus». I ettertid ble arbeidet fulgt opp ved å delta i foredrags- og kursvirksomhet om dette tema.

Senere redigerte, illustrerte og skrev Edvard Valberg deler av kursbøker om grovfòrdyrking tilpasset for distriktene Troms, Nordland, Trøndelag og for Møre og Romsdal. Bøkene ble publisert av fagtjenesten (SFFL).

I tillegg til disse fagbøker, har Valberg i denne perioden skrevet ca. 50 fagartikler og foredrag som er publisert i aviser, fagtidsskrifter, småskrifter, foredragssamlinger fra informasjonsmøter o.l.

Det har dessuten gått med en del tid til redigering av småskrifter, serier av bildemateriale på overhead osv. Etter oppdrag fra Statens forskingsstasjoner i landbruket utarbeidet han også en «review-artikkel» om forskningsresultater for engbelgvekster i Norge (Informasjon fra SFFL Nr. 13 1990.

Publiserte artikler og skriv fra denne perioden

Den nye statskonsulenten i plantedyrking
Samvirke Nr. 2 1982 Intervju ved M. Sandberg.

Norsk grovfôrdyrking - mål og midler
Aktuelt fra SFFL Nr. 5 1982

Intensjoner ved rådgivning i landbruket
Rådgivningshåndboka SFFL 1983

Mer heimeavla fôr av bedre kvalitet
Norsk Landbruk Nr. 2 1983

Jordkultur    Vekstskifte    Dyrking av grovfôr
"For i fokus" Landbruksforlaget 1983

Grunnlaget for rett gjødsling og kalking
Bokanmeldelse SFFL Meldingstjeneste 1984

Jordvern - med tanke på framtida
Bokanmeldelse Aftenposten 1984

Norske jordbruksvekster
Faginfo SFFL 1984

Jordkultur i Trøndelag
Studiehefte 1984, 127.sider

Større og bedre grovfôravlinger?
Landbruksårboka 1984

Problemer i beitebruk
Kjøttfe 1985

Rapport fra studiereise til London i 1985
Rapport til SFFL

Norske Jordbruksvekster 1986
SFFL Faginfo 1996

Avlingsnivået i Nord-Norge (eller historien om "hyrdene som for vill")
Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 3 1987

Fasader og baksider ved dansk landbruk
Bondebladet mai 1987

Bør vi bry oss om potet?
Nationen, Trønder-Avisa og Bondevennen 1987

Plantekultur på sauebruk. Bør vi tenke taktisk?
Sau og Geit Nr. 2 1988

Vekst og grenser - konsekvenser
Nationen 15.8.1988

Utredning om rådgivning i plantevern
Til SFFL og L-dep. 1988

 

 

 

 

 

02.05 1989 – 15.08 1993          Leder for Statens Planteavlsråd

Statens Planteavlsråd var en seksjon av Statens Tilsynsinstitusjoner i Landbruket (STIL), som senere ble omdøpt til Landbrukstilsynet.
Stillingen som leder av Statens Planteavlsråd var en ren administrativ jobb. Hovedarbeidsområdet var å tilrettelegge arbeidet med sortsgodkjenning etter gjeldende regelverk. Dette arbeidet foregikk i nært samarbeid med  Statens forskingsstasjoner som var ansvarlig for utprøvingen av sortsmaterialet.

Videre var Statens Planteavlsråd faglig rådgiver for Landbruksdepartementet i saker som angikk såvarer og plantemateriale. I denne forbindelse har Valberg vært ansvarlig for utarbeiding av lov og forskrifter i forbindelse med norsk tilslutning til UPOV (Union for the Protection of New Varieties of Plants) og for tilpassing av norske såvareforskrifter til EU’s såvaredirektiver. Disse er etter hvert publisert i «Forskrift om såkorn», «Forskrift om jordbruksfrø» og «Forskrift om hagebruksfrø», utgitt av Landbruksdepartementet i 1993.

Valberg har vider redigert og skrevet den nye forskriften for dyrking av settepotet, som inkluderer «in vitro»-oppformering av meristemskåret utgangsmateriale for avlen. Dette nye avlssystemet møtte så mye motstand og skepsis i konservative kretser innen settepotetavlen, at det først ble akseptert og iverksatt hele 5 år etter at den faglige del av innstillingen forelå i forslags form.

Edvard Valberg har også deltatt som Landbruksdepartementets representant ved utarbeiding av internasjonale retningslinjer for testing og utnytting av genmodifisert plantemateriale.


Publisert stoff fra denne perioden

Også i denne perioden er det publisert en del fagartikler og foredrag i tidsskrifter og hefter, bl.a.

Formeringsavl og plantevern i felles perspektiv
Norsk Landbruksforskning Suplement No. 10 1991, s. 104-107.

Engbelgvekster i Norge - erfaring og bruk (sammen med forsker Tor Lunnan)
Informasjon fra SFFL Nr. 13 1990

 

 23.08 1993 – 01.01 1994          Prosjektleder for «Grovfòrdyrking i Nord-Norge» under SFFL.
                                                        Kontorplassering Vågønes, Bodø

Edvard Valberg hadde bare 4 måneder på seg som prosjektleder. Derfor rakk han bare å sondere terrenget, og skaffe seg noen samarbeidspartnere. Sammen med prosjektstyret fikk en prioritert noen arbeidsoppgaver, men lite ble fullført før eventyret var over. Det eneste som kom ut av denne virksomheten på tampen av prosjektperioden var en rådgivningspakke som besto av et Faginfo Nr. 22 1994 om «Profilering av myrjord», samt et tilhørende bildemateriale som Landbruksforlaget ønsket å publisere.

 

02.01. 1994 – 31.12. 1996       Førstekonsulent ved Planteforsk Vågønes

Situasjonen i Planteforsk er sterkt preget av omorganisering. Forskningsinstitusjonen har ingen tradisjoner med faglig rådgivning eller kunnskapsformidling, og institusjonens egne avdelinger kjemper en innbitt kamp for å overleve på bekostning av andre avdelinger. Dette skjer samtidig med at de offentlige midler til forsking stadig blir mindre. Den tekniske ekspertise på kunnskapsformidling representert ved SFFL er organisert bort. Selv om det er sagt at man fortsatt skal drive en viss kunnskapsformidling har utviklinga gått i retning av at det er andre oppgaver som må prioriteres. Og etter hvert som omfanget av den anvendte forskning blir mer og mer redusert vil det neppe bli produsert så mye ny kunnskap at man trenger særskilte folk til formidlingsvirksomhet.

Å ha en uttalt oppgave innenfor fagfeltet kunnskapsformidling når situasjonen i hoveddtrekk er som beskrevet, virket fullstendig meningsløs på Valberg. Det fantes ikke noe særskilt reisebudsjett eller midler til utvikling og produksjon av faglig informasjonsmateriell. I tillegg er den formidlerstillingen som Valberg innehadde, plassert så perifert som overhodet mulig, i forhold til forskning og mulige samarbeidspartnere – teknisk og faglig.

Det mest rasjonelle av Planteforsk ville være å ta konsekvensen av at man ikke prioriterer kunnskapsformidling. Man burde ha flyttet de som sitter i stillinger uten funksjonsmuligheter over på andre oppgaver. Men dette skjedde ikke. Planteforsk har ellers hatt svært gode tradisjoner når det gjelder å lage utredninger. Institusjonen hadde også i 1994 laget en utredning om kunnskapsformidling i Planteforsk.
Utredningen presenterte et svært ambisiøst opplegg for kunnskapsformidling i regi av Planteforsk, men dette sto som man skjønner i sterk motsetning til de forutsetninger som gjaldt i virkelighetens verden.

Valberg var klar på at i en slik frustrerende og kaotisk situasjon var det ikke mulig å få gjort noe fornuftig. Han hadde en sterk følelse av å stå utenfor, og at det han forutsetningsvis skulle holde på med bare var en belastning for den institusjon som han tilfeldigvis var gått i arv til. I et hjertesukk om manglende kunnskap som styrer politiske beslutninger, spissformulerte Edvard ei oppsummering over dette temaet her.

I en viss utstrekning forsøkte han å opprettholde litt av den virksomhet som tidligere var vanlig. Han hadde derfor i lag med tidligere samarbeidspartnere arrangert årlige informasjonsmøter i plantekultur i 1994 og 1995.


Publiserte artikler og skriv fra denne perioden

Engbelgvekstenes muligheter og begrensninger
Faginfo Nr. 7 1994

Valgets kvaler med et åpent engfrømarked
Norsk Landbruk Nr. 10 1994

Avtalepartene må ta ansvaret for frømangelen
Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 8 1995

Vi kan sjøl gjøre mye for å redusere vinterskadene
Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 16 1995

Grasplantene utsettes for mange påkjenninger (del 1 - fysiske skader)
Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 2. 1996

Grasplantene utsettes for mange påkjenninger (del 2 - biotiske og driftsmessige skader)
Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 3. 1996

Tiltak mot vinterskader (del 1)
Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 5. 1996

Tiltak mot vinterskader (del 2)
Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 6. 1996

Gjenlegg etter vinterskader - kom raskt i gang!
Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 8. 1996

Vinterskader på eng: Det "horrible år" - og veien videre
Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 9. 1996

Gjødslingsnormer, dekkvekster og såmengder
Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 10. 1996

Blanding av timoteisorter - driftsopplegget kan bety mer
Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 9. 1997

Politiske rammevilkår for beitebruk før og nå
Faginfo Nr. 6 1995

Betraktninger om beitebruk
ikke publisert kritisk  til utvikling av norsk beitebruk

Etter et oppdrag fra Planteforsk og Stamfrøsentralen Hellerud, skrev Valberg datablad for alle norske sorter av gras og engbelgvekster som kan brukes til eng, beite og grøntanlegg. Disse databladene inneholder opplysninger om avstamming, utseende og verdiegenskaper., basert på verdiprøvinga ved Planteforsk. Materialet ble publisert på engelsk og norsk med tanke på henholdsvis reklame for salg av norsk sortsmateriale, og som veiledning for praktisk bruk av sorter. Valberg har laget 23 artikler om det norske sortsmaterialet i gras og engbelgvekster. 

Øvrige oppdrag

Medlem av «Klagenemnda for Såvarer»  1985 – 1994

Leder i utvalget for Landbrukets Forsøksringer (UFF)  1988 - 1996           

Sensor i Plantekultur ved Norges Landbrukshøgskole 1984 – 1994

 

Foredrag i perioden 1965 - 1996

Alle skrevne foredrag (56 stk) er oppsummert på denne listen.
Disse vil ikke bli publisert på nettet.

 

 Etterord

Fra Edvard Valbergs notater finner vi følgende å lese om de siste yrkesaktive år:

«De siste års endringer i arbeidsfelt og stillinger har ikke skjedd frivillig eller etter eget ønske. Endringene er kommet som et resultat av den pågående omorganisering innen Landbruksetatene.

Landbruksdepartementet la ned Statens Planteavlsråd pr. 1.7.1993. I forbindelse med denne nedlegging var jeg så heldig å få arbeid hos min tidligere arbeidsgiver, Statens Fagtjeneste for Landbruket (SFFL), innen rådgivningsprosjektet «Grovfòrdyrking i Nord-Norge». Men bare et halvt år etterpå ble også Statens Fagtjeneste for Landbruket lagt ned, og jeg ble uten videre overført til Statens forskingsstasjon Vågønes, Bodø»


31/12 1996 gikk Edvard Valberg av med pensjon etter nærmere 37 års arbeid i landbrukets tjeneste, hovedsakelig som statsansatt.

I en artikkel i Landbrukstidsskriftet "Norden" Nr. 10 1996 skriver han følgende: "....Men spørsmålet er meget aktuelt, og det har så mange sider, at jeg er sterkt fristet til å utdype det nærmere. Men spalteplassen og mine arbeidsdager er brukt opp, så jeg slutter her"

Han engasjerte seg ikke i pensjonisttilværelsen med faglige spørsmål han hadde arbeidet med i sin yrkesaktive karriere. Var det slutt, så var det slutt.

Etter en stor og betydningsfull yrkeskarriere finner vi lite igjen av de resultater han som forsker frambrakte for landbruksnæringa i Nord-Norge. Alt han skrev var papirbasert og ikke tilgjengelig digitalt. Intensjonen er å scanne de forskningsresultat, foredrag, artikler slik at de blir bevart for ettertiden og kan finnes ved søk på nettet. Paradokset er at mange av de grunnleggende undersøkelser med tilhørende resultat fortsatt har gyldighet i dagens drift av engarealene i landsdelen, men er vanskelig tilgjengelig. 

Fra sin arbeidsgiver; Staten, fikk ikke Edvard noen form for påskjønnelse om man ser bort fra lønn, for sitt over 30-årige engasjement hos den selvsamme Staten. Hilsninger og pene gaver fikk han fra de ansatte på Vågønes etter sitt 14-årige sammenhengende virke som forsker her, og fra SFFL etter endt tjeneste i Moerveien 12. Han gjorde videre et formidabelt arbeid under forhandlingene og tilpassingene til EU, men her var han kun en fotsoldat for statsbyråkratene i departementet, som kasserte inn det ry og den ære som var å hente for hans arbeid.

Leinesfjord, den 25, april 2012

Gjert-Are Valberg

 


Publisert: 01.03.12 07:53
Sist oppdatert: 26.04.12 10:20



Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.