Familien Valberg

Som tidligere Islandsfarer, gir Edvard her Landbrukstidsskriftet "Norden" sine lesere et innblikk i hva de kan møte når ferden går til Island sommeren 1977 i Norden-regi.

Les artikkelen (4/1977) her

Reisebrev fra Island, publisert i Landbrukstidsskriftet "Norden" nr. 9, 1976.

Les reisebrevet her

I denne artikkelen går Edvard Valberg grundig gjennom timoteiens botanikk,historie, krav til levemåten og betydning for landbruket.
Nyttig lesing for å forstå timoteis særlige krav til drifta.

Les artikkelen som var publisert i Landbrukstidsskriftet "Norden" nr. 4, 1975

Hvorfor er det tale om krise i nord-norsk jordbruk når mjølkemengden pr. ku stadig stiger, når arbeidsforbruket pr. liter produsert melk stadig minker og når vi kan produsere stadig mer melk på arealer i USA og i brede bygder? I denne artikkelen spør Edvard Valberg videre om hvorfor vi ikke produserer tilstrekkelig mengder grovfor når økonomiske kalkyler klart viser at lønnsevnen følger avlingsnivået i gode og onde år?

Les artikkelen publisert i landbrukstidsskriftet "Norden" nr. 9 1975

På 70-tallet hendte det seg at timoteifrøavlen slo feil, og da supplerte FK Trondheim med frø som ikke passet her nord. I denne lille artikkelen tok fylkesagronom i jordbruk Iver Hersoug og Amanuensis Edvard Valberg til motmæle mot dette forsøk på å lure innpå gårdbrukerne i nord ei blanding som trolig hadde gått sterkt ut i løpet av vinteren. Her er også svaret fra FK Trondheim, hold i en meget spydig tone.

Les artikkelen som sto i Norden denne våren her

Som Landbrukstidsskriftet "Norden"s representant på møtet i Tromsø i desember 1972, ga Edvard Valberg "Norden"s lesere denne artikkelen i nr. 3 1973.

Les artikkelen her

Edvard Valberg var ikke spesielt positiv til utviklinga i landbruket. I denne artikkelen tar han for seg denne utviklinga etter en leder i Norden nr. 22/23 i 1972. Denne gjengis bak artikkelen.
Likeledes gjengis to tilsvar på artikkelen av Gudmund Grytøyr og Arthur Furfjord.
Som spåmann var ikke Edvard helt presis, men da skal det også sies at landbruket fløt på opptrappingsvedtaket fra 1975 til tidlig på 80-tallet. Antall bruk har sunket betydelig de siste årene, med ei halvering i Nordland på de siste 10 år. I dag (i 2012) er vi nede på det antydede nivå i antall produksjonsenheter. Les selv og bedøm om problemene er riktig beskrevet og om de har gyldighet i dag.

Les artikkelen med leder og de to innsendte svar

I 1974 skrev amanuensis Edvard Valberg og forsøksleder Kåre Retvedt en oppsummering om drifta på Vågønes fra 1920 til 1969 (50- årsjubileum.
Her gis det oversikt over engdyrking/engforskning, potetdyrking/potetforskning, korndyrking/kornforskning, rotvekster, grønnfòrvekster og planteforedling.

Komplett oversikt over vitenskapelige meldinger foreligger også her. En personaloversikt over tidligere bestyrere og forskere, samt personalet i jubileumsåret er gjengitt.

Les hele jubileumsmeldinga her.

Her beskrives grundig de to viktigste grasartene i eng- og beitedyrkinga; timotei og engsvingel. Den noe spesielle vegetative veksten til timotei er beskrevet godt her. I og med denne botaniske sære voksemåte til gras å være, bør en være klar over konsekvensene ved spesielle driftsmessige løsninger for at timoteien ikke skal tynnes for raskt ut av enga.

Les mer >>

I 1976 kom småskriftet "Grovfòr i Nord" ut. Edvard Valberg var både forfatter og illustratør, og på toppen av det hele i to-farget trykk (blått og orange)!
Klikk på bildet for å få PDF-sideutgaven.

Meldinga omfatter resultater fra 36 byggforsøk og 20 havreforsøk som er utført i Nordland fra 1962 til 1974. Av disse forsøkene ble 31 utført på Statens forskingsstasjon Vågønes, 19 på Statens forskingsstasjon Tjøtta og 6 forsøk hos gardbrukere på Helgeland. Alle feltene på Vågønes var utlagt på sandjord, men på Tjøtta var feltene utlagt på moldrikere jord som ofte var blanda med skjellsand.

Les mer >>

I meldinga er det lagt fram resultater fra 13 forsøk På Statens forskingsstasjon Vågønes i årene 1962-1974 med vårkornartene seks- og toradsbygg, havre, rug og hvete. AlIe feltene har ligget på sandjord som ved langvarig tørke kunne bli utsatt for tørkeskader. I alle forsøkene har en nyttet de tidligste sortene som var tilgjengelige, henholdsvis ‘Nordlys’ og ‘Arla’ bygg, ‘Pol’ havre, ‘Vågønes’ rug og ‘Snøgg II’ hvete.

 

Les mer >>

Meldinga omfatter resultater fra 56 forsøk med timotei. Forsøkene er utført i Nordland. fra 1952 til 1972. Forsøkene tok sikte På å sammenligne timoteisorter ved forskjellig høsteintensitet og ved forskjellige høstetider for 1. slått. Videre er sortsrelasjonene undersøkt i forhold til jordart og gjødsling. Nytt foredlingsmateriale ble sammenlignet med de gamle sortene. I begrenset utstrekning er det utført kjemiske undersøkelser og in vitro fordøyelighetsundersøkelser av materialet.

Det framgår av resultatene at mønstret en har fulgt i oppformeringen av ‘Bodin’ timotei, med frøavl på Østlandet i en og til dels to generasjoner, ikke har føtt til merkbare endringer av sorten.

Les mer >>

I denne artikkelen, som ble presentert i «Norden» nr. 10 og 11 i 1972 sier Edvard: «Min intense bjeffing i den første artikkelen er ut fra denne problemstillingen et forsøk på å si fra i tide om de faktiske vanskeligheter vi står over for. Kunne en videre komme den moderne overtro og ønsketenking til livs slik at vi kunne ta opp problemene på et realistisk grunnlag, ville mye være vunnet».

Artikkelen hører til i et grenseland mellom prosa og faglig artikkel, og tas derfor her med på begge steder. I ettertidens lys, hadde han rett eller var han for pessimistisk? Har vi gjort noe med advarslene? Les artikkelen fra 1972 her

Meldinga omfatter resultatene fra 9 forsøksfelter med høstetider og N-gjødsling til timoteieng i Nord-Norge. For avlingsresultatene kunne en ofte påvise stor forskjell mellom de ulike forsøkssteder i Nord-Norge, og mellom forsøksår.

En fikk fram en del grunnleggende og viktige avklaringer i det viktige spørsmål om gjødsling og riktigst mulig høstetid for timoteienga.

Les mer >>

Meldinga omfatter resultatene fra 34 forsøksfelter med kløver, utført i Nordland fylke i årene 1955-1967. Hensikten med forsøkene var til dels å skaffe opplysninger om dyrkingsverdien av ulike arter og sorter under nord-norske forhold, og til dels prøving av forsøksgardens foredlingsmateriale i praktisk målestokk.

Les mer >>

Det ble ikke bare bedrevet forskning på Vågønes. På tidlig 70-tall forelå det en innstilling fra landbruksdepartementet ("Nordbø-innstillingen") som ville sentralisere forskningen og sanere Vågønes. Forskerne var også i innstillingen anbefalt fordelt mellom stasjonene i Tromsø og på Stjørdal. Dette skapte en masse støy i lokalaviser og Vågønes' stab kjempet en innbitt kamp for å få stasjonen til å overleve. De må ha gjort et grundig arbeid, for til tross for omorganiseringer over en årrekke i sekelskiftet, består Vågønes den dag i dag (2012). Nå er forskerne plassert på Mørkved i Universitetet Nordlands lokaliteter.

Les mer >>

I en notis til Driftsringen (senere Forsøksringen, nå Norsk Landbruksrådgivning) i 1965 anbefaler han høstsåing av timotei i Nordland innen 10. august. Han anbefaler videre at en ikke bør så i tidsrommet 10.8. - 30.9.

Les mer >>

Edvard sendte dette inseratet til Norsk Landbruk i 1965 på bakgrunn av en artikkel her med samme tittel. Han drar i tvil konklusjonene, og mente disse under nord-norske forhold hadde en meget begrenset gyldighet. Han skriver til slutt: ".... alt synes å peke i retning av en ny giv på engbrukets område. En må da bare huske på at vi ennå nytter den gamle kortstokken".

Les mer >>

Foredlingsarbeidet ved Statens forsøksgard Vågønes i Bodø, ble tatt opp i 1928. Med unntak av en periode under krigen, er arbeidet holdt i gang i et jamt omfang fram til i dag. Dette skrev Edvard Valberg 30. september 1964.

Les mer >>