Familien Valberg

 

1. Smithfield Show

2. Besøk på Berkshire College of Agriculture

3. Engelsk landbruk's driftsforhold og produksjon

 

1. SMITHFIELD SHOW

 

Hva er Smithfield Show?

 

Det kan være grunn til å stiIle spørsmålet når så mange nordmenn hvert år reiser til London med Smithfield Show som reisemål.

 

Det som det er enklest å sammenlikne med, og som ligner mest, er Landbruksveka på Sjølyst før denne ble flyttet til Hellerudsletta. For de som har vært på Agromek i Herning, er forskjellen ikke så stor. Det er trolig at det er de før nevnte utstillinger som har tatt etter Smithfield Show i utformirg, da denne utstillingen har sine røtter tilbake til 1798-99.

Allerede i 1806 var det en mindre maskinutstilling i forbindelse med det som egentlig var tenkt som en kjøttfeutstilling i forbindelse med Smithfield Market (les: kjøtt-torg).

 

Maskiner/utstyr og slaktedyr, sau-gris-storfe, er det som dominerer også i dag, hva det er mest av er ikke enkelt å avgjøre. Det er foreløpig bestemt at utstillingen skal finne sted ut dette århundret. Det har vært og er inspirerende å stifte landbruk. På maskinsiden må det antas at vises fram er elIer blir raskt kjent også bekjentskap med engelsk det aller meste av det som her i landet. Maskinene til bruk i plantedyrking er imidlertid i største laget for norsk jordbruk.

 

Når det gjelder husdyrsiden, hvor engelsk forskning regnes for å være blant den ledende i verden, er det annerledes. Her er det mulig å høste av engelskmennenes erfaringer med kryssingsproduksjon, hybridavl, produksjonsteknikk osv. Det er imidlertid ikke mulig å skaffe tilveie aIle rasene deres, som danner grunnlaget for den utrolige, men lønnsomme, kryssingsproduksjonen som preger engelsk kjøtt- og fleskeproduksjon. Våre importregulerte lover hemmer husdyrproduksjonen i å følge i samme tempo som mekaniseringen i landbruket har hatt i de senere år.

 

Det anslås at Smithfield Show hvert år besøkes av ca. 70.000 personer. Dette besøkstallet imponerer ikke sett i forhold til Landbruksveka på Hellerud, men er noe i samme størrelse som besøkstallet på det jydske Ungskue i Herning og Agromek samme sted. Tas det også hensyn til hvor mange utlendinger som kommer til Smithfield Show, må det bli få engelske bønder som tar turen dit, og bare et ubetydelig antall av storbyens befolkning.

 

På Smithfield Show selges ikke andre varer enn de som har direkte tilknytning til landbruket. Dette gjør utstillingen meget landbruksorientert.

 

Dyreutstillingen

Grisen

 

som omtalt innledningsvis er det mange raser gris i England. Det var likevel ikke aIle raser som var utstilt, men det var mange kombinasjoner, kryssinger, mellom de ulike rasene, i alt ca. 160 nummererte gris var utstilt. NÃ¥r de fleste nr. var representert med 2-3 griser, blir det et stort antall gris.

 

Kombinasjonene, kryssingene, er mangfoldige. Mest brukt er 3-rasekryssing. Tas det så hensyn til om den ene rasen er far elIer mor i det ene eller andre leddet, synes kombinasjonene å likne mest på et system i tipping (fotbalI). Selvsagt er det fortsatt griser, og de likner hverandre i grove trekk. Umiddelbart kan derfor fagfolk ikke se noen forskjell. På kjøttet vil forskjellen være enda mindre, bortsett fra fettinnholdet i kjøttet som kan påvirke smaken, og det er derfor syns- og smaksmessig av liten betydning med kryssing/hybridavl på gris.

 

Det er det vi ikke ser, nemlig den produksjonsmessige siden av svineproduksjonen som fremmer hybridavlen. Det oppnås klart bedre tilvekst og fruktbarhet ved hybridavlen, og da engelskmennene har mange raser som de hver for seg mener har utrolige egenskaper, vil grunnlaget for hybridproduksjon være lagt.

 

Engelsk Landrase, som likner på Norsk/Dansk Landrase, krysset ofte med Large White, som er Yorkshiretypen-grisen, og danner mor-grisen for produksjon av vanlig slaktegris.

Som far til slaktegrisen brukes ofte Landrasen. Denne enkle kryssing/hybrid er også kjent her i landet og i mange andre land, og representerer ikke noe nytt.

 

I engelsk svineproduksjon er det også flere private avlsselskaper som har sine egne linjer av svin, utvalgt etter f.eks. fruktbarhet og/eller tilvekst. Fruktbarhet er noen som engelskmennene har gjort mye med, 24-26 griser pr. årspurke er ikke uvanlig. Engelske avlsselskaper er nå i ferd med å etablere seg i Danmark.

 

Store kontraster

 

Kontrasten er at griser på vanlige farmer verken er velstelte eller disiplinerte. Den som bare ser engelsk svin på Smithfield Show, vil tro at grisestellet i England ligger over det vi har.

 

Bedømmelsen

 

De utstilte grisene oppførte seg meget veldisiplinert og var utrolig rene og velstelte. Presentasjonen for den ene dommeren skjedde med presisjon og tempo. Det tok ca. 1 minutt å bedømme grupper på 3 griser.

 

Systemet med en dommer og utrolig lite papir synes å fungere bra. Et lite trykk midt på ryggen med en tommel synes å kunne giøre samme nytte som vår unggrismåling. Med kjennskap til levende gris kontra slaktegris/skrott synes det utrolig at noen kan påta seg å vurdere en grisens slakteverdi på dette grunnlag. At presentasjonen under disse forhold blir tillagt stor betydning, er lett forståelig.

Grisene som stilles ut fem klasser etter vekt fra 7 til 5 måneder gamle og bedømmes i formål for produksjonen.

 

Teknisk gjennomføring og visning av dyrene var noe for seg. Rundt bedømmelsesringen var det små bokser på ca. 2 x 2 m, ca. 20 stk. i alt. i disse boksene sto alle grisene i klassen oppstilt før bedømmelsen begynte. På denne måten var det mulig å bedømme grisene meget raskt uten tidspille. Grisene var tilsynelatende sultne og ble holdt samlet og fôret tre og tre.

 

Gavepremier

 

Det er fine premier til de forskjellige klasser, men ikke på langt nær så mange premier som vi kjenner fra våre utstillinger. Premiene ved Smithfield Show er verdt mange hundre pund, og den reklamemessige verdien er sikkert mye større.

 

Oppdeling av kjøtt

 

Etter presentasjonen av grisen ble det demonstrert oppdeling av griseslakt i samme ring og i ikke helt rene omgivelser. Det ble satt inn et bord med et griseslakt midt ringen. Dette var uinteressant for publikum og virket noe malplassert. Ellers var det ikke mange som overvar bedømmelsenr ca. 100 personer rundt ringen.

 

Sauen

 

Saueutstillingen på Smithfield var en fyldig mønstring sett fra vårt synspunkt. I alt var det dyr i 358 binger og totalt ble det vist 813 lam. Men da skal vi med en gang skyte inn at Storbritannia i a1t hadde 73.7 mill. søyer i 1984. Det er rundt 1,4 ganger det antallet vi har. Sett på den bakgrunnen er ikke utstillingen spesielt stor.

 

Det som kanskje i første rekke forundrer en utlending som kommer på saueutstilling i England, er det antall av raser de har. På Smitfield ble det vist 44 reine raser og en rekke krysningskombinasjoner mellom disse.

 

Et annet interessant fenomen var den store vekt det ble lagt på å få dyra mest mulig presentable. Ved kunstklipping, føning, karding,m.m. prøvde utstillerne å fremheve dyras eksteriør og spesielt kjøttfylden i rygg og lår. Dette gikk til de grader så langt at en mest skulle tro en var kommet inn i en gedigen frisørsalong. Det står i sterk kontrast til våre utstillinger, der det står klart i dømmereglene at det er forbudt å kunstklippe dyra.

 

Bedømmelse

 

Hovedintensjonen med bedømmelsen var å finne fram til de dyra som hadde best kjøttfylde og en kjøttkvalitet som i størst mulig grad tilfredsstilte konsumentenes krav. Det vil si at dette er en helt annen form for utstilling enn den vi bruker. Det var 2 hovedklasser.

 

1. Slaktelam av reinrase ingen vektgrense på lamma. Dømming av levende dyr.

a. Kortulla raser
    Eks: Texel, Dorset Horn, Oxford Down, Suffolk

    I alt 15 raser fordelt på 85 utstillere.

 

a. Høglandsraser

    Eks: Jacob, North County Cheviot, South County Cheviot, Swaledale, Scottish Blackface

    I alt 20 raser fordelt på 128 utstillere.

 

c. Langulla raser

    Eks: Leicester, Romney

    I alt 9 raser fordelt på 48 utstillere

 

Alle utstillerne møtte med 2 lam i denne hovedgruppa. Det kunne være 2 værlam, 2 saulam eller et av hvert kjønn. Dyra ble bedømt levende og det var vurderingen av begge lam som telte med ved premieringen. Dommerne skulle som nevnt ta spesielt hensyn til kjøttfylde og kjøttkvalitet. Det var påpekt at lam som veide over middel for rasen måtte ha god lengde, bra kjøttfylde og ikke for mye fett. For feite dyr ble betraktet som en stor kvalitetsfeil.

 

 

2. Slaktelam av kryssinger og reine raser. Bedømmelse av et slakt og 2 levende dyr.

Denne klassen var inndelt etter vekt (totalvekt på 3 lam).

 

Gruppe 1            max 95 kg.

Gruppe 2           96 - 109 kg.

Gruppe 3          110 - 122 kg.

Gruppe4           123 - 136 kg.

Gruppe 5          137 - 150 kg.

 

Lamma ble veid på utstillingen og et av 3 ble tatt ut til slakebedømmeIse. De 2 øvrige ble bedømt som nevnt over. Maks poeng ved bedømmelse av levende dyr var: 80 poeng. Ved slaktebedømmelse ble det gitt følgende poeng:

Proposjon på slakt og ryggmuskel          40

Sammensetning og fettdekning              40

Dommerens skjønn ( skulle bI.a.

ta hensyn til farge og akseptabilitet)      20

 

Totalt                                              100

 

Høgeste sumpoeng for levende/slakt ga 1. premie.

Premiering

 

I klasse 1a, 1b, 1c og 2 fikk utstiller av beste dyregruppe enten  48 pund 7 ca 1520 kr eller en "Champion Plate".

 

Beste lammegruppe uansett klasse. Her fikk utstilleren "The Barclays Bank Award.". Denne prisen hadde en verdi på  350 pund (3.900 kr), og utstilleren kunne reklamere med at han hadde "Supreme Champion Pen of Lambs".

 

Beste lammegruppe uansett klasse, og der utstilleren var oppaler av dyra ble belønnet med en vandrepremie gitt av prinsen av Wales (The Prince of Wales Perpetual Challenge Cup) Verdien på denne var oppgitt til 3.000 pund (33.000 kr).

 

Andre aktiviteter i forbindelse med saueutstillingen.

 

I tilknytning til utstillingen hadde MLC (Meat and Livestock Commission) stand. Her hadde de blant annet utstilling av slakt. I tillegg var det salg og utstilling av informasjonsmateriell.

 

I tillegg hadde NSA (National Sheep Association) sin stand der de informerte om sine aktiviteter.

 

Ellers var det demonstrasjon av vaksinering av lam. MLC legger stor vekt på vaksinering, både som forebyggende mot sjukdom og at dette blir riktig gjort. Feil utført arbeid under vaksineringen kan skade slaktet, og redusere prisen.

 

Ellers la vi merke til at de som hadde varer å selge, som kunne være interessante for en saueholder, hadde sikret seg plass i nær tilknytning til utstillingensområdet for sau. Det var rimeligvis godt utbud av klippesakser og klauvutstyr. Men også når det gjaldt vekter og driveganger av strekkmetall var det mye interessant å se.

 

Storfe

 

Det var utstilt 386 numre storfe fordelt på f;lgende raser: Devon, Hereford, Aberdeen, Angus, Sussex, Galloway, Lincoln Red, Welsh Black, South Devon, Highland og British Friesian. I tillegg en klasse for kryssinger som var oppdelt i to grupper:

 

Gruppe 1. Etter okse av engelsk opprinnelse

 

Gruppe 2. Etter okse av europeisk opprinnelse, importert senere enn 1950

 

Det franske og sveitsiske kjøttfeet dominerte gruppe 2 med Limosine, Charolais og Simmentaler.

 

Det som var interessant ved storfeutstillingen, var de mange kryssingene som ikke liknet på det en vanligvis forbinder med den rase som det tilsynelatende skulle ha vært mest av. Det var noe feilaktig og ukjent ved disse dyra. Men produksjonsmessig var det utrolige tilvekster de hadde hatt, over 1 kg pr. levedag hadde noen.

 

Med alle de rasene som står til rådighet i England og kombinasjonene far eIler mor fra en eller annen rase, synes mulighetene å være ubegrensede. A drive like intensiv kryssingsproduksjon på storfe som på gris er noe nytt for oss, men danskene har nå begynt å drøfte muIighetene.

 

For å drive intensiv kryssingsavl er det nødvendig med reinavl for å bevare linjene. Et avlssystem med mange raser og kryssingsproduksjon krever et stort antall buskaper og interesse for reinavl. Dette kan bli vanskelig hos oss, vi måtte ha langt enklere kryssingskombinasjoner.

 

De utstilte dyra var utrolig veltrimmet og de ble finpusset ganske ofte. Det tar seg bra ut at de utstilte dyra oser av velvære overfor publikum. Dette med å presentere dyr så de tar seg best mulig ut, er et forsømt område hos oss.

 

Utstillingen av dyr ved Smithfield Show virker meget profesjonell. Det er god skilting, gode oversiktlige båser/binger og meget gode forhold for bedømmingen. Deres speaker-tjeneste er langt over det vi kan prestere. Premietavler og opplysninger er meget gode.

 

INNTRYKK AV MASKTNER - SMITFIELD SHOW  1985

 

Ja, så er vi her igjen, i den trekanta kolossen på Earls Court, kjøper og selgers gamle marked.

 

Først må retningene peiles ut. Rettvisende nord, exitmuligheter og små rom for gentlemen må fastlegges i terrenget. seinere er det bare å gå så lenge beina holder, mellom maskiner, under maskiner, over maskiner, ca. 20.000 av dem, blir det sagt.

Det summer ikke så sterkt i år. Bøndene sitter heime på kornberget og smørberget. De selger ikke, de kjøper ikke, de samler ikke i lader. Saken er den at de har vært for dyktige produsenter. Og når markedsmekanismene skal signalisere og regulere, da begynner pungen å svi.

 

De kjøper ikke nytt utstyr lengere. De kjøper brukt. De snuser i markedet, skjærer ned litt, og legger om, men de gir seg ikke. De har ikke gjort det før heIler, slik uten videre.

 

Men ringene brer seg. Nå er det maskinfabrikkenes tur, og den elektroniske industri. Merker de noe, eIler later de bare som ingen ting. De kjører i hvert fall fram sitt toppavanserte utstyr med særIig tanke på velvære og komfort.

 

Ford ligger i tet. Hytta er blitt til en liten salong med direktørstol og slett gulv, der desibelene kryper ned fra 83-84 til 75-79. Salongtaket er senket 10 cm, for at en ikke skal rive ned redskapshusene, nå når en ikke har råd til å bygge dem høgere. Ja, disse progressive nyskapere. De tenker da på alt såIedes også på 300 norske traktorkjøpere. De ble rett og slett invitert over for å se på herlighetene. Kanskje fatter man at vi snart er de eneste som ser oss råd til å ha det standsmessig som traktorførerne. Dessuten trenger vi disse nyvinninger mest, for vi har jo så mye verre terreng å kjøre på med sølvbunketuer, stein og annet fanteri.

Ellers er de litt frampå noen hver. I tillegg til stereo og TV vil det snart komme noen små svarte tenkebokser i kabinene. Små regneterminaler for kontroll av traktor og redskap. Tenkeboksen vil sørge for teoretisk ideeIl fart, regulere belastning i forhold til sluring, kontrollere nøyaktig såmengde, gjødslingsmengde og sprøytemengde, sørge for riktig giring, kontrollere drilling og radrensing osv. osv. En kan kalle opp den svarte boksen å få greie på luftrykk, oljeforbruk, utkjørt areal og mye mye mer.

 

Og det kommer flere av disse svarte boksene med mikroprosessorer, som tenker og justerer på egen hånd. De kommer på kontorene, i forsentraler og på lager hvor som helst, og det er et under hva de får til.

 

Vel nok virker ikke disse raffinerte leker produksjonsfremmende, men har man råd? Hvor mye vil mekaniseringskostnadene øke som følge av disse nyvinninger fra måneferdene? 10, 15 eller 20 prosent? Hvem vet? Har næringa råd til å bære slikt, når den må betale det sjøl, og når en ikke har høve til å øke produksjonen for å betale finessene?

 

Dette er baksiden av "The Royal Show". Økonomisk juksafiske der utstyrsindustrien kjører fram sin nye linje som agn for et økonomisk ekteskap med landbruket. Ringen er elektronikk og komfort. Vil bøndene akseptere eller avslå? Tilbudet er fristende, men tida og konjunkturene er ugunstige. Skulle en tippe, blir nok agnet slukt før eller senere. Det regnes og kalkuleres på alle hold, og det er lite fart i heimemarkedet. Det ser en på geipen til selgerne.

 

Traktormarkedet er ustabilt, og overkapasiteten stor. Noen av gigantene fusjonerer og forsvarer markedsandeler, andre slanker seg og noen angriper med nyskapninger. Det går mot færre merker, større vekt på gjennomsnittstraktoren og mer firehjulsdrift.

 

Ellers var det bemerkelsesverdig lite matnyttig nytt. Det eneste måtte være en litt genial tre-kombinasjon av frontmontert gaffel, grabb og moldskuffe til ca. 1.000 pund. For øvrig var det stort sett kjente komponenter i nye kombinasjoner for jordarbeiding.

 

Grovt grubbeutstyr for dyparbeiding ser ut til å være stablet bort. Men visse tyske firma har begynt å tenke på jordpakking, og det må jo glede en advokat for de grønne grøder. De har konstruert et tre-hjulsmonster på 6,8 tonn, med et marktrykk på bare 400 gram, så da er det virkelig snakk om breie hjul. Kanskje kunne prinsippet overføres til normale traktorer og bli av praktisk interesse for oss. Ellers later det til at tyske firma satser på en bedre avbalansering av redskap som et ledd i arbeidet for å redusere jordtrykket. Allerede i 1986 kommer en potetopptaker fra Grimme med hydraulisk flytende front, som styrt av sensorer blir løftet når den kjøres i tyngere jord.

 

Joda, litt nytt finnes da ved siden av elektronikken, men det summer ikke så sterkt i pruting og handelsavtaler. Kursen er lagt om. Det fiskes i rørt vatn med forskjellig redskap. Utviklinga videre framover i teknikk og økonomi later til å være langt mer usikker enn før, både for kjøper og selger. Vi er ved en korsvei, og det kan bli spennende å se hvilken vei som velges videre.

 

Det priviligerte norske jordbruk kan ikke gjøre stort fra eller til. Det er i de store frie markeder som dette, at kursen legges mot framtida.

 

 

2. BESØK PA BERKSHIRE COLLEGE OF AGRICULTURE

 

Berkshire College er opprinnelig et gammelt herresete som er omgjort til en form for utvidet landbruksskole. Gardsbruket drives ut fra Økonomiske forutsetninger, det skal likne mest mulig på et vanlig bruk og være lønnsomt.

 

Storfe

 

Husdyrholdet, ku og gris, skulle være representativt for engelsk landbruk, og det lot også til å være det. ca. 100 kuer + oppdrett. Ytelsen var 4.850 l melk/ku/år. Foringen var for det meste silofor, som var mais høstet på grønnstadiet. Kuene gikk i såkalte "sengefjøs". Løsdrift med båser hvor det var rikelig strø, og det var mulig å rense med traktor mellom båsene. Avløp fra siloforet og fjøset løp uhindret rett i nærmeste bekk.

 

Bygningene for ku og oppdrett var som vanlig i England stort sett et tak uten egentlige vegger, men noe le var det likevel. Kuene lot til å befinne seg vel selv om de ikke var så rene som de vi så på Smithfield Show.

 

Grisen

 

Det var et stort svinehold på skolen. Ca. 150 purker, hvorav de fleste gikk ute året rundt. Rundt på et stort jorde var det plassert små hytter, som var eneste ly for grisene. Det gikk utrolig bra med grisingen under disse forhold. Det ble opplyst at det var 24 grisinger/årspurke. Fravenning ved 5 kg levende vekt eller etter ca. 3 uker. Hyttene kostet ca. 100 pund pr. stk.

 

Morrasen var Landrone x Saddelback, med Large White som siste ledd i slaktegrisproduksjonen.

 

Saddelbach moregenskaper ble fremhevet, som utrolig gode. Smågrisen kunne gå fra hytte til hytte og forsyne seg fra et godt jur uten at denne purke Saddelbeck mor gjorde forskjell på ungene.

 

Det var også purker i vanlige hus etter vår standard. Her var det 26 grisinger/årspurke. Fødebingene i de vanlige grisehus syntes utrolig små, men den tidlige fravenningen krever ikke så mye plass.

 

Slaktegrisen gikk i vanlige engelske, åpne grisehus. Leiet er overdekket og det gis rikelig strø. Foran leiet er det for- og gjødselplass i det fri. Her er det også mulig å rense med traktor.

Denne avdelingen syntes overbelagt og forholdene ikke særlig tiltalende.

 

Gartneri

 

Det var et betydelig gartneri ved skolen med mye blomster/planter, og det ble antydet at fremtiden i et land med overproduksjon kanskje mer lå i denne retning. Det vi kaller parkkultur, grønne anlegg for idrett/fritid ville være noe å satse på i fremtiden.

 

Kurser og elever ved Berkshire College

 

Det var ca. 750 elever ved skolen og det ble tilbudt en rekke forskjellige kurs. Elever fra 18 år og oppover var aktuelle og gikk på skolen i inntil tre år. Vekselvis teoretisk og praktisk undervisning. Linjene er i noen grad spesialiserte, og det kreves ikke spesielle eksamener for å bli opptatt.

 

 

 

3. ENGELSK LANDBRUKS DRIFTSFORHOLD OG PRODUKSJON

 

1. Det vises til den danske statskonsulent ved London ambassaden, Tage Jennsens foredrag. 

2. Den danske abassadens landbruksavdeling i London har følgende hovedoppgaver: 

a. Kooridinering mellom det danske og engelske landbruksministeren og da særlig synspunkter i EF-spørsmål.

 

b. Holde den danske regjering informert om engelske landbrukssamvirkeorganisasjonens politikk.

c. Kommersielle oppgaver.

 

Resyme

 

England har en total selvforsyning på ca. 80 % (1984) når det sees bort fra bananer, sitrusfrukt (som ikke kan dyrkes i England).

 

Selvforsyningsgraden i prosent:

 
Korn                                      109 %

Raps                                      112 %

Smør                                       62 %

Ost                                         67 %

Skummet melkepulver              224 %

Ferskt svinekjøtt                      101 %

Bacon og skinke                         45 %

Okse/kalvekjøtt                        101 %

Sau- og lammekjøtt                    77 %

Fjørfekjøtt                                 96 %              

Som det framgår av ovenstående, er engelsk landbruk i 1984 i stand til å forsyne markedet 100 % på en lang rekke av de viktigste områdene.

 

I England er det for tiden ca. 239.000 bruk med ca. 780 mål i gjennomsnitt. 60 % av landbruksjorda er sjøIeid, resten forpaktes.

 

I praksis er engelsk landbruk fritatt for moms. Det gis statsstøtte til investeringer i bygninger og jordforbedring med et kontant tilskott på inntil 32,5 %.

 

Husholdningenes forbruk av matvarer har endret seg betydelig bare på de siste fire åra. Dette kan kanskje i noen grad tilskrives den store arbeidsløsheten som nå er på. ca. 13 %.

Settes 1980 til indeks 100, er indeksen for 1984 for noen viktige matvarer:

 

MeIk                                       87

Ost                                         99

Smør                                       71

Okse/kalvekjøtt                        77

Saue/lammekjøtt                      74

Ferskt svinekjøtt                       80

Bacon/skinke                            89

Ukokte pølser                           92

Kokt kjøtt, innmat                   132       

Fjørfekjøtt                              109