Familien Valberg

Det framgår av resultatene at engvekstenes ulike egenskaper må evnen til overvintring rangere meget høgt i Nordland.

Fra sortssammenligninga framgår det at de norske sortene av engsvingel, engrapp og rødsvingel de fleste kontrollerte egenskaper er de danske sortene overlegen på grunn av bedre overvintringsevne.

De ulike frøblandinger avviker lite fra hverandre i avlingsevne. Enkle frøblandinger har gitt bedre avlingsresultater enn artene i reinbestand og bedre enn frøblandinger med mange arter hvor timoteiinnholdet som følge av dette er blitt sterkt redusert.

Avbalanseringen av de forskjellige artene i en bestand så ut til å bli avgjort allerede i gjenleggsåret. I de følgende år var det små forskyvninger mellom artene når overvintringsforholdene var normale.

Etter resultatene i disse forsøk har de aktuelle sorter av kvitkløver, alsikekløver, flerårig raigras og hundegras generelt for dårlig overvintringsevne til at de kan bli aktuelle vekster i Nordland.

På grunn av ujevne resultater har det vært vanskelig å fastslå dyrkingsverdien av engrevehale og bladfaks.

Etter de foreliggende resultater bør en frøblanding til grasmark i Nordland bygge på timotei som hovedkomponent, med innblanding av engsvingel og eventuelt engrapp. Engsvingel og engrapp kan til sammen utgjøre 40-50  pst. av frømengden.

På lokaliteter hvor kløver har voksemuligheter bør det tas med ca. 10 pst. rødkløver i frøblandinga.

Under ugunstige forhold på kystmyrene i nordfylket bør frøblandinga bestå av artene timotei, engkvein, rødsvingel og engrapp, dette med tanke på å skaffe et grasdekke som kan ligge lenge uten pløying og som samtidig best mulig tåler den store påkjenninga som høstinga medfører i nedbørrike perioder.

Les forsøksmeldinga fra "Forskning og forsøk i landbruket", Melding nr. 34 1969

Popularisert stoff fra denne forsøksmelding:

Artsvalg til grasmark i Nordland (Særtrykk av "Norden"  Nr. 5 og 6 1970)

Frøblandinger til grasmark i Nordland (Særtrykk av "Jord og avling" Nr. 1 1970)