Synopsis for romanserie i 6 bind

Skrevet av Edvard Valberg


Her tas vi med i planene til Edvard for et 6-binds verk der handlingen er lagt til år 2500.
For de som har den nødvendige bakgrunn, kan dette være en mulighet for å ende opp som forfatter. Familien regner da med å få visse royalitis.

Tid- Sted- Handling

Fortellingen begynner med at det fødes et barn på en øde holme et sted i Lofoten. Det er en del mystikk og segner knyttet til svangerskap og fødsel, og segnene har en viss parallellitet med tilsvarende myter fra bibelen. Men disse er tilpasset vestlig overtro, og de skiller seg i så måte ytre fra beduinenes forestillingsverden.

Begivenheten finner sted ved overgangen til år 2500, men det aner ikke den fåtallige og spredte befolkning noen ting om. De er primitive fastboende jordbrukere og fiskere, uten skriftspråk, uten historie, og uten kunnskap om geografi, matematikk, kjemi, fysikk, biologi osv. De er genetisk degenererte av flere forskjellige årsaker, men de har fundamentale menneskelige trekk som gjør dem i stand til å finne livberging og lykke, som en privilegert art i naturens rike husholdning.

Bok nr. 1

vil skildre deres daværende liv og livsform, tro og tanker, håp og drøm. Handlingens hovedperson er barnets mor, en lys fiskerkone med vage trekk av Maria. Hun er fast forankret i klan og familie og har en betydelig status innenfor sitt samfunn. Samfunnet ledes av en verdslig høvding og en sjaman. Sjamanen er suveren på det åndelige plan, mens den verdslige høvding må hente sin autoritet fra folkets råd. Det oppstår spenninger og konflikter både innenfor den verdslige blokk, og mellom de verdslige og åndelige verdier. Næringsgrunnlaget utsettes for spenninger gjennom en dramatisk klimaforverring, som krever oppbrudd. Barnets mor blir innviklet i et uakseptabelt kjærlighetsforhold til en havarert fisker fra en fremmed ed og ukjent klan. Historien ender med at den fremmede blir drept og at hun som ligner litt på Maria føder deres sønn i et naust på en øde holme.

Bok nr. 2

spenner over ca. 15 år. Tiden dekker oppveksten av Marias kryssingsbarn. Barnet settes ut for å dø straks etter fødselen, og Maria går tilbake til resten av familien. Imidlertid finner sjamanen barnet, og han ser at det ikke har det samme preget som resten av klanen. Han tar barnet til seg og gir det underhold og opplæring. Denne gutten viser seg etter hvert å være en slags nyutgave av Cromagnonmannen. Han er like intelligent som sin forgjenger 20000 år tidligere, og han har en sterkere logisk bevissthet enn det gamle oldtidsmenneske. Sammen med den primitive, men oppvakte sjaman får gutten en viss innføring i skjulte og åpenbare krefter i naturen. Han har evne til å ordne kaotiske fenomen i naturen, med sikte på praktisk utnytting. Samværet med sjamanen virker befruktende på begge karakterer, og de er begge i stand til å lære av hverandre. Samfunnet omkring hovedpersonene stagnerer mer og mer som følge av sviktende næringsmuligheter. Det kommer inn fremmede personer av begge kjønn og dette fører til en åpen konflikt, der Maria og sjamanens familier involveres. Gutten blir informert om sitt opphav og historien avsluttes med at. Marie dør. Gutten og sjamanen bestemmer seg for å reise mot syd for å finne det folket som far til gutten kom fra. De måtte også flytte fra en tiltakende klimaforverring.

Bok nr. 3

spenner over ca. 5 år, da menneskesønnen går fra 15 til 20 - årsalderen. Handlingen er i er i hovedsak en stadig søken etter nye livsmuligheter, etter kunnskap og etter mennesker av tilsvarende kapasitet som gutten. Gutten og sjamanen finner hans fars frender på en øy i Trøndelag . Folket er av urtidstypen, og i grove trekk svært lik stammen fra Lofoten, men disse nye trøndere er gjennom generasjoner fastere knyttet til jord og skog enn fiskerklanene.

De har tilpasset seg en livsform basert på en breiere naturutnyttelse, og man aner at selv om individ og samfunn i store trekk er skjøvet tilbake til Neandertalmennesket, så finnes det vage trekk i verktøy og teknologi som kan spores tilbake til en eldre teknologisk sivilisasjon.

Den tilreisende menneskesønn fra nord forbauser sine forfedre med praktiske innovasjoner i det tradisjonelle næringsliv, men han er dypt skuffet over at han ikke finner åndsfrender og skjult kunnskap som kan føre han videre bakover i stammenes historie. Den rådende åndsretning er en gudstro sterkt påvirket av Islam, hvor presteskapet har tilkjempet seg allmakt.

Menneskesønnen involveres i et forhold til to kvinner. Den ene er en slags volve av urnordisk type, der en kan ane norrøne ritualer og holdninger. Hun er selvstendig næringsdrivende og forakter det offisielle trossamfunn. Den andre er lojalt underkastet den eneveldige gud og dens presteskap. Innenfor dette trekantforhold skapes det personlige spenninger parallelt med konflikter vedrørende næringsdrift, plikter, ansvar, maktutøvelse og tro og livsanskuelse.

I forbindelse med en tur til et ruinkompleks av en større by i en snirklet elveos, gjøres det oppdagelser som gir menneskesønnen små glimt av en tidligere sivilisasjon. Boken ender med et illegalt blot på en av de hellige høyder på Innherad, der volven, menneskesønnen og noen lyshårede kjemper ofrer sin lokale prest for å tilkjempe seg enegudens oppmerksomhet og bedre vær. Menneskesønnen varsles av sin fundamentalistiske venninne om mottiltak fra distriktets yppersteprest og høvding. Dermed slipper han unna tiltale og dødsstraff i en selvkonstruert båt, som fører han på måfå ut i Norskehavet.

Bok nr. 4

rommer menneskesønnens opplevelser i England, der han strander etter en dramatisk overfart i åpen båt. Landet, naturen og vekstvilkårene virker like imponerende på menneskesønnen som på de gamle vikinger for 1500 år siden. Menneskesønnen går i land i Yorkshire. Det finnes ikke mennesker i landet der nord. Derimot er edeltreskogene bortimot endeløse, og svært rike på villsvin, hjort og annet vilt. Etter som de tar seg fram nedover Mitt-England begynner vide grassletter å dominere landskapet. Store drifter av ville feraser dominerer og former landskapet. Det dukker opp spredde små nomadefolk som følger viltets vandringer. I nær kontakt med disse stammene, som ikke har bevart de fjerneste minne om en jordbruksbasert sivilisasjon, bidrar menneskesønnen til å domestisere ridedyr av hesteslekten, og til opplæring av ville valper av hundeslekten til medhjelpere i de fleste jaktsituasjoner.

Etter at menneskesønnen har lært seg en del brokker av stammenes språk, forteller de han en historie om et jentebarn som i sin tid skulle være født av en ranet kvinne fra en grønn og flat øy vest om havet, Barnet hadde lemmer og ansiktstrekk som lignet sterkt på menneskesønnen. Hun fikk etter hvert rødaktig hår og gjennomsiktig brunflekket hud. Og hun var så heslig å se til at stammens øverste prest gav ordre om at pikebarnet skulle settes ut på en mindre øde øy midt i vesthavet. Men stammen var eller sikker på at jenta forlengst var sultet i hjel. Historien vakte menneskesønnens aldri hvilende lengsel etter en av sin egen type, en som det gikk an å utveksle tanker med. Menneskesønnen reiset til den anviste øy og finnet et halvvoksent pikebarn som ikke ligner noen kvinne han tidligere har sett. Han tar henne med seg til hovedlandet og det bygges opp til forståelse, glede og kjærlighet mellom dem.

De besøker en samling av eneboere ved Stonehenge, som ser ut til å ha bevart brokker av en nær historie om en tidligere gullalder og et dramatisk sammenbrudd av vedrens sivilisasjoner. Det går rykter om mystiske funn i en primitiv landsby ved elva Themsen på sørøstsiden av landet. Eva og Menneskesønnen reiser dit for å finne ut hva historien rommer av mørke hemmeligheter. Forskningen gir stadig mer oppsiktsvekkende og skremmende resultater, og boken ender med at man finne bruddstykker av en hellig bok som også gir inntrykk av å være en slags historie. Det skal finnes et såkalt hellig land der alle gåters opphav befinner seg.

Menneskesønnen og kvinnen Eva fra den øde øy i vesthavet har avlet tre barn. Men drevet av trangen til stadig å vite mer om den forrige tids mennesker og deres undergang driver dem ut på nye vandringer mot et hellig land.

Bok nr. 5

beskriver menneskefamiliens vandring over den engelske kanal gjennom urskoger og steppeland fra det tidligere Frankrike og østover langs Rhinen, gjennom Bayern. De ferdes til hest og livnærer seg ved jakt, frukter og bær og de fanger fisk i de store elvesystemer. De finner stadige tegn på en forhenværende sivilisasjon, som har forsvunnet brått og brutalt. De finner ikke mennesker men passerer noen fåtallige jegerstammer på et mer primitivt nivå enn kyst- og øyfolkene i nord.

De krysser Alpene under store strabaser, og havner i et subtropisk klima som stiller de over for betydelige tilpasningsvansker. På turen gjennom gamle renessanseområdene i det nordlige Italia avdekkes mer av historien gjennom kontakt med stammer som har bevart og tilpasset brokker av gammel teknologi og kultur. Den evige stad lever opp til sitt rykte, og et svakt og diffust lysskjær begynner å danne mønster i historiens mørke. Fra Rom går turen til Brindisi, der de støter på en klan av sjøfarere. Sammen med disse ruster de ut en ekspedisjon til Det hellige land som de vet skal ligge så langt øst en kan komme i det blå og milde innlandshav. De har etter hvert fått en nokså fast forventning om at løsningen på fortidens gåter skal være å finne der øst en stad all kultur en gang oppstod.

Boken avsluttes etter ankomsten til det hellige land. Det avdekkes så mange trekk av den store katastrofens utvikling, at den menneskelige familie etter hvert ser og forstår omfanget av historien. De må etter hvert innse at de er skapt i Guds og gigantenes bilde, og at de er alene på jorden sammen med de som katastrofen degenererte. Menneskenes verden har gått under til tross for at verden var befolket med åndsgiganter som rådde over en teknologi som måtte ha vært usannsynlig høgt oppdrevet. Det ble avdekket skriftlige kilder som tydelig viste at i sivilisasjonens senit hadde disse utrolige skapninger landsatt mennesker både på månen og muligens også på Mars. Men de stod likevel til slutt overfor en ny gåte. Hvordan kunne disse Guds utvalgte skapninger brått og brutalt ødelegge sin eksistens, og seg sjøl?

Bok nr. 6.

Her tar menneskene opp status. De må innrømme at menneskefamilien rommer alle kjente eksemplarer av arten så langt de har reist gjennom avstand og tid. Og i stedet for å vende seg bakover for å klarlegge historien og menneskenes skjebne, begynner de nå å vite hva som har skjedd. De begynner å interessere seg for de dypere årsaker til forfallet. Og dermed snur deres interesser helt om. De vender seg mot framtiden, diskuterer, planlegger og iverksetter tiltak med sikte på å bevare verden for de skapninger som nå utnytter verdens ressurser. De må gå tilbake på sin drøm om å etablere et samfunn av den menneskeart som de sjøl representerer. De innser etter hvert at dette kanskje likevel er til det beste, og de forsøker å utvikle en ny kultur, nye verdinormer og en ny livsstil, basert på nærhet og omsorg for natur og medskapninger. De legger praksis, lovverk og livsanskuelse til rette for at mennesket så lenge som mulig skal gå opp i den omgivende natur, utnytte den, uten å prøve å beherske den. For de regner ikke med at de noen sinne skal kunne oppnå en full oversikt over den verden som de er en del av. Derfor vi alle forsøk på å beherske naturen ende med katastrofer. Til støtte for sine bestrebelser med tarnke på framtiden legger de til grunn et menneskesyn basert på fortellinger om en kultfigur og religiøs grunnlegger i det hellige land for ca. 2500 år siden. De bygger delvis også sitt syn på syn på en gren av naturvitenskapen som de for ca. 500 år siden kalte for økologi, og på vage beretninger om primitive nomadefolk på det store kontinent i nord og om et særskilt folkeslag som behersket stofe landområder vest for havet.

Oppgaven fortonte seg etter hvert slik at de måtte forsøke å stenge de veier i den framtidige kulturutvikling som hadde ført til ødeleggelse. Samtidig måtte en slå opp nye porter i det menneskelige utviklingsmønster, slik at livet og fremtiden kunne føre til land uten grenser for positiv menneskelig kreativitet.

Denne grenseoppgangen mellom ulike livsformer, kulturverdier, sivilisasjonesmønster, trosretninger og normsystem, basert på et fundamentalt krav om tilpassing til en eksisterende omgivende virkelighet, er et dokument som vil ryste en hver overfladisk vanetenker. Det er dette kultursjokk med muligheter for en framtid på grunnfjell som avslutter serien.



Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rdt og prv igjen.