Rytmens løp - utvidet økonomibegrep
Poesi - det var ikke fremmed for Edvard. Hvor publiserer man sine poetiske vers når man er landbruksforsker- og byråkrat. Jo i Norden så klart (Landbrukstidsskrift for Nord-Norge).
Evige rytmer fra sol og hav
klinger med gjentatte slag
toner med livet, som landet gav
svinger med natt og dag.
Bølgene vasker ved holmer og skjær
fjærene fylles av flod.
Det ligger en rytme i fjell og vær
en rytme i liv og blod.
Vinteren vaklet for våren
på skaperens ordre «Bliv».
De skiftet noe med årene
men likevel var våren, den nye giv for liv.
Glidende inn i en sommertid
med susende gras og siv
summende fly ved en beitegrind
dotter med dis om en fjern tind.
Grødene bygget seg opp mot høst
næret i regnvåt jord.
Sangene stilnet med sprø røst,
en avskjed uten ord.
Dette er tiden og årets puls
sikker med alt på plass.
Livet og døden var alltid skuls.
Slik har det skiftet i tusen år
og livet var aldri lett
for de som i rytmene fikk sine kår.
De var ikke alltid mett.
De pløyde og sådde og elsket en vår
men slitet krevde sin rett.
Og vi som havnet på neste vakt.
Jo takk, vi har det bra.
Frigjort fra rytmen i all natur
kan vi leve det søte liv
og ete vårt brød - fjernt fra nød
Vi velger i velstand vår egen død.
Dette er lykken
forbrukerlykken
til soft musikk i stormagasiner.
Der kan vi foretrekke det beste
av 32 sorter toalettpapir.
Bare for å ta et eksempel.
Bestefar brukte Lofotposten.
Tenk å leve
uten TV
med detektimen og Grand Prix,
og all elendigheten ute i verden.
Nei, vi har det rett godt.
Hvis det ikke var for disse
vanvittige oljeprisene.
Uten sosial bilstøtte
blir vi nødt til å selge konebilen.
Det ligner ikke grisen i et oljeland
hvor unger må på daghiem og alle må på kurs.
Vi får jobbe mer
eller finne på noe lurt.
Privat eller offentlig.
Kildene kan umulig tørke inn i en
grotid
for sosiale kasus.
Hvis dette er tendensen
må vi stille på barrikadene
og kjempe mot hverandre.
Yrke mot yrke
landsdel mot landsdel.
Kjempe for bilene og Campingvogna
hyttene og sølvbestikket
helgedrammen og pils.
Alt som vi bruker vår tid til
Alt som vi kjøper og nyter.
Velferd og lykke.
Men noe kan ikke kjøpes
la det være trøsten i dag.
Den som har tid kan skape
og mennesker trives i lag.
Store og små har krav på
stunder av din dag.
Edvard Valberg 1981