Hvordan få bedre avling?

Skrevet av Edvard Valberg

Med dette spørsmålet, trolig fra Vesterålen Driftsplanring, svarer Edvard i en mer prosaform enn den tørre kjedelige faktaoppramsingen en er vant til fra forskerhold. Dette viser at han i tillegg til å forske på aktuelle og matnyttige spørsmål av betydning for bonden, også formidlet dette på en framifrå måte. Derfor tas dette strengt faglige notat med under prosadelen til Edvard.

Kunne Driftsringenes spørsmål videresendes til orakelet i Delfi til uttalelse, ville jeg holde det meget sannsynlig at svaret ville bli noe i retning av dette:

Du som etterstreber gode og stabile avlinger, må huske på at plantene setter visse krav til det miljø de vokser i. Oppfyller du plantenes krav, vil plantene oppfylle dine.

Om det skulle falle i mitt lodd å fortolke dette orakel, så ville jeg påstå at det her dreier seg om noe så konkret som vekstfaktorer, vekstfaktorer vi må søke å tilrettelegge for våre kulturplanter. La oss derfor ta for oss de absolutt viktigste faktorer som når det kommer til alt er av størst betydning for planteveksten.

1. Vatn

Må man ha for å leve, men kommer hodet under vatn noen tid, så dør man uheldigvis av det. Plantene har også liv, og deres reaksjon på vatn er ikke vesentforskjellig fra vår.
Spørsmålet blir som dere skjønner: Er jorda tilstrekkelig grøftet?

Har du sett mistenkelig mye soleie, sneller (kjerringrokk) og sølvbunke (iggeltuver) på jorda di? Ble fòrrapsen forvandlet til blåfiolett persille? Vel da kan det være grunn til å ane uråd. Ta med deg en fagmann ut på markene. Ofte vil grøfting være den rene vidundermedisinen. Det er bare det å tilføye at grøfting blir i likhet med all annen god medisin nesten like kostbar som den er uunngåelig.

2. Jorda
er nokså avgjørende, simpelthen av den gode grunn at plantene vokser i dette medium.
Men god jord kan være så mangt. Vi har å gjøre med et helt spektrum, fra gallsur gorrmyr, til golde grushauger. Mye av vår kulturjord kan være av god kvalitet, men hva vet vi egentlig om det? Hvordan er det med jorda vår? Hva mangler den? Hvilken særskilt behandling og jordbehandling trenger den? Hvilken gjødsling er optimal akkurat her? Hvor på eiendommen kan vi med størst utbytte dyrke de forskjellige vekster o.s.v:?
Når en har fått klarhet i disse spørsmål og tatt konsekvensen av kravene til plantenes vokseplass, da har en i sannhet kommet ei «hanefjed» framover på vegen mot bedre avlinger.
Den som ikke tidligere har ofret problemene interesse, må videre være klar over at han ikke finner svaret i noen bok – ikke i «Norden» heller for den saks skyld. Han må gå vegen om en fagmann og ganske enkelt få saken undersøkt. Jordprøver og forsøk kan bli nødvendig. Resultatet bør bli et kartblad hvor jorda grupperes etter kvalitet.
Et råd til slutt: Bruk dette kartblad og din økende viten om jorda.

3. Næring
må plantene ha om de skal vokse og yte noe. Det er jo et krav vi på sett og vis kan forstå og godta. Hovedsaken er å tilføre de stoffer som trenges i de mengder som trenges.

Alle kjenner vi den vidunderlige effekt en kan få ved å auke kvelstoffgjødslingen (Nitrogen). Enkelte blir så imponert av kvelstoffvirkningen, at de prøver å gi fantommengder for at graset skal vokse like inn i himmelen. Men dette skjer naturligvis ikke. Vi kan heller ikke få en tønne til å romme mer vatn ved å forlenge en enkelt av tønnestavene.

Enten det gjelder de enkelte gjødselstoffer eller hovedvekstfaktorene, jord, vatn og næring, så må vi alltid huske på følgende:

a. En vil alltid få størst avlingseffekt av å forbedre den vekstfaktoren som for øyeblikket er i minimum.

b. Jo høgere opp en kommer i avling, dess flere vekstfaktorer må forbedres for å kunne gjøre seg håp om fortsatt framgang (jfr. bildet om vannstanden i tønna).
Når vi tenker alvorlig over saken, vil nok dessverre måtte vedgå at dette målbevisste arbeidet med vekstfaktorene vil kreve stadig mer omtanke og innsats, kroner
og øre for hver enhet avlinga aukes med.
Men vanskelighetene kan jo overvinnes, dersom problemene løses på rette måten.

Sekundære spørsmål som arter, sorter, såmåte, høstemåte, såtid, høstetid o.s.v., kan nok ha en viss betydning, men deres virkning er likevel beskjeden i forhold til primærfaktorene.

Jord, vatn og næring

Skal vi bygge opp en bedre grasproduksjon, må vi ta hensyn til disse forhold ellers vil grunnlaget svikte og vi vil få en kjempe på leirføtter som aldri vil kunne reddes av en fenomenal grasart eller av en ditto dyrkingsmetode.



Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.