Minnetale av Gjert-Are fra minnestunden 13.1.2012

Skrevet av Gjert-Are Valberg

Gravferden til Edvard Gjermund Valberg fra Bodø domkirke 13.januar 2012
Sted: Molostua etter jordfestelsen.

Vi er sammen rundt en båre i domkirken i dag. Edvard Gjermund Valberg døde den 6. januar, etter en tids sykdom. Dere nærmeste var der. Han 79 år – skulle feire 80 år til sommeren.
  • Edvard Valberg var født og oppvokst i Lofoten, Li i Borge på Vestvågøy. Der var han den yngste av tre søsken, på et lite gårdsbruk. Som helt ung fikk han sin første yrkeserfaring, som kokk på en fiskebåt, Iver Helt. Det ble med den erfaringen, fiske og hav var ikke hans område. Så ble det folkehøgskole på Trondenes, og senere militærtjeneste i Vardø, før han kom i gang med landbruksutdanning på Melbu landbrukskole. I den perioden møttes han og Haldis, og de giftet seg og startet familie først på 50-tallet. Tre barn kom etter hvert til, samtidig som han gikk videre med utdanning. Det ble artium på 1 år på Hamar katedralskole, og så Landbrukshøgskolen på Ås fra 1956 til 1959.
 
  • Han ble sekretær i Nordland bondelag, med base i Bodø. Så gikk veien til Lakselv, med en periode som herredsagronom i Finnmark. Den lengste perioden i yrkeslivet var vel så i Bodø, med ulike stillinger ved forsøksgården på Vågønes. Det var en utviklingstid for landbruket, også en spennende tid for forskning og utviklingsarbeid. Han var 15 år her, fra starten som forskningsassistent og etter hvert som amanuensis. For familien er det gode minner fra gårdslivet midt i byen.

  • Så gikk ferden til Trøndelag, Steinkjer og stillingen som fylkesagronom i Sør-Trøndelag. Det var vel i denne tiden at hans store interesse for hagebruk virkelig satte inn – han bygde opp usedvanlig flotte hager, flere steder han bodde. Mange har gode minner om skjønnhet og søte frukter fra Edvards hager. Etter noen år i Trøndelag flyttet han og Haldis til Drøbak, og han begynte ved (Landbrukshøgskolen) Statens fagtjenester for landbruk, han hadde ulike funksjoner tilknyttet miljøet på Ås, statskonsulent for plantedyrking, Statens frøkontroll, Utvalget for Landbrukets forsøksringer. Så døde også Haldis i denne perioden, bare 57 år gammel, etter å ha strevd med sykdom i mange år. Det var nok hardt å bli alene så tidlig.
    Etter hvert dro han tilbake til Bodø og en stilling på Vågønes, grovforkonsulent for Nord-Norge. Der ble han til han ble pensjonist i 1996.
 
  • Så fant han sammen med Gunn, og de hadde noen år sammen i Trøndelag, på Inderøy. Også der ble det anlagt en usedvanlig vakker hage.
    Så kom han til Bodø igjen midt på 2000-tallet, og bodde i Sivert Nielsens gate, fram til nå. Det var et miljø også for det sosiale, og han trivdes og deltok aktivt der. Fram til i sommer var helsen god, han var med på slektstreff i Lofoten og gikk blant annet over fjellet sammen med barnebarn Karl. Så ble det alvorlig sykdom på høsten, med krevende behandling. De siste månedene har nok gitt noen tunge stunder, selv om han ikke var den som sa mye om det.
 
  • Så mye kan fortelles om et helt menneskeliv – en lang yrkeskarriere i landbruksforskning og utvikling, interesser og kunnskap på mange felt; han var glad i å lese, kunne sin Snorre – og likte å tegne og male. Han anla hager som sitter i minnet til dere som opplevde dem, han fikk reise og oppleve mye. Et langt samliv med Haldis, turer og gode opplevelser sammen med dere barn, svigerbarn og barnebarn – både i oppvekstårene og nå de siste årene.
  •  
Vi er sammen for å minnes, dele sorg og savn – og for å takke, for menneskelivet, og for Edvard Valberg sitt liv.


Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.