Minner fra Jarle Valberg
Jarle Valberg, sønn av Hjørdis og Sverre Valberg fra Bøstad, gikk i midten av 1960-tallet på gymnas i Bodø. Han hadde ikke hybel, så han bodde hos oss på Vågønes den første tida. Han var pop-interessert med laaangt hår. Ser han for meg i knall gul cordføyelsbukse og grønn cordfløyelsjakke syklende på Haldis' sykkel med håret flagrende en halv meter rett bak i Bodøvinden. Senere fikk han seg hybel på landbruksskolen. Her skriver Jarle litt på oppfordring av sine minner om Edvard.
Det første minnet jeg har av Edvard er den gode latteren han hadde, men jeg skjønte også tidlig at han var en mann med utrolig mye kunnskaper. Jeg minnes også mye fra tiden jeg bodde på gården hos dere i Bodø. Jeg må jo innrømme at jeg var noe treg med å komme meg opp om morgenen den gangen! På rommet mitt var det en sovesofa uttrekkstype). Den var litt ustødig når den var dradd ut, så den var sikret med en krok i veggen. I tillegg hadde jeg ei vekkerklokke som ringte noe så infernalsk. En nattmorgen jeg lå og sov, vendt mot veggen, startet klokken et vanvittig spetakkel! Jeg heiv meg rundt for å få stoppet ”fanskapet”, sofaen tippet over, kroken løsnet fra veggen, og jeg havnet på gulvet med dyner og sofa over meg! Den morgenen kom jeg (for engangs skyld) tidsnok på skolen.
Senere, da jeg selv var i flyvåpenet i Bodø (og ansatt som sivil), husker jeg at jeg besøkte dere. Edvard hadde lyst til å servere en dram, men ”barskapet” var tomt og gode råd dyre! Men vi fant en løsning! Edvard kjørte meg inn på flystasjonen, og jeg inn i baren og lånte en flaske, mot et depositum på polpris + 15%. Innen ei uke kunne jeg levere tilbake ny flaske og få depositumet tilbake! Vi hadde en hyggelig kveld!
Det var utrolig hyggelig å treffe Edvard igjen på slektstreffet!
Skulle bare ha ønsket at det ikke ble siste gangen!
Jarle giftet seg med ei Leknesjente, og bor nå på Skjetten i Akershus. Jenta deres, Gunhild, er oppkalt etter ho Gulle på Li (Edvards mor)!