Edvard enkemann og pensjonist

Skrevet av Gjert-Are Valberg

Noen betraktninger etter en tung måned

 

Etter at Haldis døde på hans 60-årsdag som ble feiret i Bamseveien 22, var han veldig ensom og alene. Han gjenopptok kontakten med sin tidligere nabo, enken Gunn Busch, som hadde vært gift med svinebonden Helge i Sprova-traktene. De fant melodien sammen og levde sammen i nesten 10 år, før de skilte lag. Edvard levde en ensom tilværelse på Inderøy etter dette, før han tok til vettet og flyttet nordover til Bodø i 2005. Her gjenopptok han kontakten med sine barne- og ungdomsvenner fra Lofoten (Bjarne og Randi, Per på Nyli og Jann i Lauvdalen). Edvard fikk stadig nye venner (mest enker) i bofellesskapet i Bodø.

Som pensjonist var han også mye ute og reiste, enten alene i arrangerte reiseselskap, sammen med familie eller med sine gode naboer i Sivert Nielsens gate. Da vi ryddet leiligheten for det aller siste i januar 2012, ble vi i gangen oppsøkt av en eldre dame, som det viste seg at han og tre damer til hadde vært i Roma sammen. Hun sparte ikke på ovasjonene for en flott og trivelig mann Edvard hadde vært, og at han kom til å bli dypt savnet i nabolaget. Der og da forsto vi til fulle hvor engasjert han var i livet med sine jamnaldrende her, og hvor mye han engasjerte seg til felles beste.

En kan nesten kalle Edvard for en globetrotter, da han hadde besøkt de fleste kontinent utenom Australia og det fjerne Østen. Rundt 1980 var han i Russland (den gang Sovjet), på Island og Grønland. I sin pensjonisttilværelse besøkte han både Nord- og Sør Amerika og han var en tur i Kina. Av øvrige reisemål kan nevnes Dubai, Marokko, Roma, Portugal, Mallorca, men også innenlands i nærområdet gjennom det bofellesskapet han hadde i Sivert Nielsens gate.

I sin pensjonisttilværelse fram til sin død i 2012 utviklet han sine kreative sider innen maling, så vel i olje som akvarell, bedrev tresløyd med stor produksjon spesielt innen dreiing. Han fortsatte med sin tredje og siste prakthage i Lursvingen på Inderøy i Nord-Trøndelag der han bodde de første 10 år som pensjonist. Tidligere hadde han på slutten av 1970-årene og på 1980-tallet anlagt og stelt to praktfulle hager i henholdsvis Sprova i Nord-Trøndelag og i Drøbak. Dette arbeidet sto han og ektefellen Haldis Valberg (1935-1992) for, og for dem som fikk anledning til å besøke disse hageanleggene, fikk de seg en opplevelse som satte varige spor.

I 2005 vendte han atter tilbake til Bodø hvor han var aktiv med å opparbeide og utvikle hagen i det nybygde Rensåsen Borettslag, hvor han bodde fram til sin død 6. januar 2012 etter et tre måneders sykeleie.

Begravelsen fant sted 11. januar fra Bodø Domkirke. Det ble en verdig sermoni denne fine, men kalde vinterdagen, og folk hadde møtt opp for å ta farvel med en far, svigerfar, bestefar, tidligere kollega og venn. Kullkamerat fra Ås, Gunnar Dahl, holdt en fin tale i kirka.
I kirka spilte og sang Berit Valberg og hennes bror cellisten Stig Valberg framførte høytidsstemt cellospill. Begge er barn av søskenbarnet Bjarne Valberg.

Gravfølget kjørte til Bodin kirkegård der jordfestelsen fant sted. Edvard fikk endelig hvile ved siden av Haldis som hadde gått bort nesten 20 år før og var gravlagt her.

På Molostua ble det holdt minnestund. Her ble det servert god mat for de om lag 30 frammøtte. Gjert-Are holdt en minnetale på vegne av barna, og Bård Moen, nabo fra Sivert Nielsens gate, sa også noen ord fra de 7 årene de hadde bodd i samme borettslag.



Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rdt og prv igjen.